ALDRI ET PROBLEM FØR: To Re-pionerer møtes igjen, du kan lese om det i den ferske papiravisa: Pål Hotvedt og Sjur Gran, begge var tidlig ute med nye og stadig flere tilbud på Revetal. Pål på bakkeplan, helt uten vannskader, i tre tiår. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Mange mener at det «alltid» har flomma over, men det var aldri en eneste flom på Revetal – ikke før de siste ti åra. Så hva har skjedd, siden det har gått fra null flom til full flom?
Bakgrunn: Uværet har herja med Re.
Som en tsunami: – Det sa bare pang!
I kommentarfelt på ReAvisa sin Facebook-side og i prat med folk ute på ReAvisa-oppdrag går praten om at det er nærmest naturgitt at det vil flomme over på Revetal, for det har det «alltid» gjort.
Lokalavisa har tatt en lang og god ringerunde og prata med flere som har drivi butikk på det laveste nivået på Revetal, i dumpa der det ble bygd næringslokaler for snart 45 år siden.
Flomma aldri over før i tida
Her har mange holdt til opp gjennom alle disse åra, blant annet dyreklinikk, frisør, tannlege, fysioterapeut og ikke minst alle ungdommers store drøm på 1980-tallet: Ei videosjappe!
Revetalbekken ble lagt i rør før 1980 og da ble disse næringsarealene bygd ikke så lenge etter. Over kjelleren kom post, bank og ikke minst det første spisestedet på Revetal: Dallas.
Ingen som har drivi i dette bygget, som er blitt flomma over tre ganger på 10 år nå, kan fortelle om noe liknende i de 35 første åra med Revetalbekken i rør.
Lav terskel for vannskade
KLØR SEG I HUE: Hvordan kunne dette skje?, lurte alle på etter den første flommen for ti år siden. Svaret har vi neppe enda, for denne høsten skjedde det igjen. Tidligere ordfører i tidligere Re kommune Thorvald Hillestad og kjøpmann og sentrumsutvikler Sjur Gran på bildet fra opprydning den gang. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Pål Hotvedt er en av alle som har hatt lokaler her, han var den første som starta opp noe helserelatert på Revetal som fysioterapeut høsten 1982. Pål forteller til ReAvisa at det aldri var noen problemer med vann i lokalene.
Det får vi bekrefta også av alle de andre som vi har snakka med, som dreiv helt uten vannskader, enda de lå på bakkeplan der nede i dumpa. Lokaler som nå er bygd inne av parkeringskjeller, nye næringslokaler og leiligheter i høyden.
Alle de næringsdrivende på bakkeplan – mange flere enn i dag – hadde kun en dørterskels høyde ut til en eventuell oversvømmelse.
Tre-fire tiår uten en tanke på flom
HØSTEN 2010: Gravemaskiner overalt på Revetal, der det blir mer rør og mer asfalt og noen år seinere en park. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Dette var uproblematisk fram til flommen høsten 2015, som ReAvisa den gang og i åra etter alltid har skrivi at var den første flommen på Revetal. Det får vi bekrefta på vår ringerunde.
Også sentrumsutvikler Sjur Gran og neste generasjon Martin Gran forteller det samme. Det ble drivi butikk på det laveste punktet av bygdebyen vår – uten en tanke på flom.
Det vil si 35 år uten flom-problematikk, enda vannet gikk i rør allerede for 45 år siden. Før det nå har vært 10 år med store problemer, gang på gang og enda en gang.
Fra null flom til full flom
STORE ØDELEGGELSER: Hovs marked i kjelleren på Re-torvet ble hardest ramma av flommen for ti år siden, og igjen denne høsten. En annen butikk la ned drifta etter forrige flom. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Det første av Revetalbekken som ble lagt i rør var under Kåpeveien. Rundt 1980 ble bekken lagt i rør under dumpa. Nye næringsareal ble bygd. Så skjedde det lite på flere tiår.
Ikke før leilighetsblokka som fikk navnet «Bondeheimen» på folkemunne reiste seg som det første av flere leilighetsbygg. Men det flomma fortsatt ikke over på Revetal.
Så hva skjedde i overgangen fra null flom til full flom? En ting er klimaendringer, det kan regne mer intenst, med større mengder på kortere tid.
Stadig mer rør
PARKEN BLIR TIL: Starten på opparbeidelse av parken på Revetal starta for 15 år siden, og den sto helt ferdig først for 11 år siden. På bildet ser vi kultursjef i tidligere Re kommune Ida Johre. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
En annen ting er hva som er blitt til på Revetal: Parken. Den ble ferdigstilt i 2014, og da ble mer av Revetalbekken lagt i rør. Regata. Også her måtte bekken i rør. Det har også blitt mer hustak, mer asfalt og flere store harde flater på Revetal.
Det blir pekt på stadig mer drenering av jorder. Alt det nevnte kan være faktorer som spiller inn på vannets hastighet ned i Revetalbekken. Det samler seg stadig mer vann på kortere tid.
Flommene skyldes nok flere sammensatte årsaker, men at begeret nå renner over gang på gang kommer av noe som er gjort de siste 10 – 15 åra – mest sannsynlig. For det skjedde aldri før.
Rørene skal klare å ta unna
STORE ØDELEGGELSER – IGJEN: Vannet sprengte seg vei inn i kjelleren til sportsbutikken på Revetal, da det flommet over på Revetal nok en gang denne høsten. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Etter flommen i 2015 konkluderer rapporten at rørene har tilfredsstillende dimensjoner til å ta unna en 100-årsflom. Det var flere tiltak som ble foreslått, der noe er gjort og annet ikke gjort.
Kåpeveien, der var det fylkeskommunen som la bekken i rør. Under næringsarealene, der var det Revetal invest. Videre under parken og Regata er det kommunal grunn.
Inntaket under Kåpeveien var et åpenbart problem under høstens flom. Det tetta seg med kvist og kvast og rusk og rask, og det skjer fort når vannet går over sine bredder og tar med seg smått og stort langs bekkeleiet.
Stadig større skader
HARDT RAMMA – IGJEN: Jarle Magnussen på Hovs marked redder det som reddes kan. To ganger på ti år er butikken hardt ramma og totalskadd i flom. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Da det flomma over igjen denne høsten, ti år etter den første flommen på Revetal, ble det igjen store skader – med mer vann og større skader enn noen gang før.
Beløpet er anslått til 100 millioner kroner totalt. ReAvisa har skrivi om både mulig regresskrav fra forsikringa og penger til flomsikring som ser ut til å aldri ha blitt brukt.
Det ble nemlig satt av 10 millioner kroner til flomsikring i tidligere Re kommune, vedtatt både i hovedutvalg og kommunestyre. Lokalavisa har foreløpig ikke fått et godt svar på om dette ble fulgt opp.
Må aldri skje igjen
FØRSTE FLOM PÅ REVETAL: Høsten 2015 skjedde det første gang. Så har det skjedd tre ganger til på de neste ti åra. Verst var det ved den siste flommen, denne høsten 2025. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Lokalavisa venter spent på hva som må gjøres for å forhindre en ny flom. Vi skal ikke forskuttere. Men vi kan i hvert fall sette tidslinja: Det var aldri flom på Revetal før 2015.
Det betyr vel også at vi kan klare å sikre oss mot flom i framtida, hvis vi lærer av det som har skjedd de siste åra?
Flere har ytra forslag til løsninger. Det er spennende, men nå må vi gjøre det som er rekti.
Fra et problem til en ressurs
BEKKEÅPNING: Rainer Stange fra Re har jobba blant annet i Oslo med å åpne bekker som tidligere har gått i rør. Det mener han også vil være en god ide hjemme på Revetal. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Ett forslag kan være å åpne Revetalbekken i forbindelse med Revetalparken. Det høres idyllisk ut, hvis bekken kunne spille en rolle i parken. Som et oppdemma vannspeil, for eksempel. Hvis det også kan hjelpe mot flom, hva ville vel vært bedre?
Flere ideer for Revetalbekken kan du lese om i denne saken fra ReAvisa-arkivet, der den velrennomerte landskapsarkitekten Rainer Stange forteller om mulighetene.
Han var også ute i lokalavisa etter høstens flom og minna oss på alle problemer som kan følge med å legge elver og bekker i rør, les mer om det her.
Det siste vi ønsker oss
FLOMSKADER FOR 100 MILLIONER KRONER: Det anslår kjøpmann og sentrumsutvikler i fjerde generasjon Martin Gran. Her i prat med Jarle Magnussen på Hovs marked. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Det blir interessant å følge saken videre – for det gjør selvfølgelig lokalavisa. Men for å se framover, må vi noen ganger se bakover. Noe har skjedd de siste ti-femten åra, som har gjort dette til et stort og gjentakende problem.
For det var ikke et problem de første 35 åra med rør under Revetal. Tross rør og næring i dumpa helt siden starten av 1980-tallet, så kom flommen først i 2015. Og igjen i 2017. Og igjen i 2025.
Og gjør vi ikke noe mer nå, enn det vi gjorde etter de forrige flommene, så kommer det garantert til å skje igjen. Det er det siste vi ønsker for bygdebyen vår.
DUMPA: Slik så det ut for 12 år siden, da ReAvisa skreiv om planene for Torvparken 2 som skulle reise seg her med parkeringskjeller, næringsareal og leiligheter i høyden. De gamle næringslokalene på bakkeplan lå bak de fire åpningene, der tre av dem var tetta igjen. Nå er disse næringsarealene bygd inne av nybygg, og de gamle næringsarealene brukes til lager og snekkerverksted. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
RE-TORVET VOKSER: Den gamle bank-, post og Dallas-bygningen med næring i kjelleren er her på vei til å få et skikkelig løft av fasaden, og Torvparken 2 står straks klar. Innflytting var på nyåret 2018. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
BARE TRIST: Så store ødeleggelser, gang på gang. Det må aldri skje igjen. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Droppa 10 millioner på flomsikring – skader for 100 millioner kroner.
Les også: – Større skader enn noen gang, det er helt sikkert.
Les papiravisa på nettavisa – gratis.
Sjekk hvor du finner ReAvisa.
LIKER DU LOKALAVISA – VIL DU STØTTE JOBBEN SOM GJØRES?
REAVISA-VIPPSEN ER 54 02 82.
