SKJEGGESTADÅSEN: Vokser seg nesten dobbelt så stor i åra framover. Illustrasjonsfoto: Stian Ormestad, ReAvisa.
– Vi har jobba veldig lenge med planen og er skikkelig fornøyde med hvordan området skal bli, forteller prosjektleder Hanne Bergene Foss.
Nå realiseres en gammel kampsak i Re: Byggestart til uka.
Les også: Dette var fantastisk i fjor – nå blir det en tradisjon.
Etter flere år med planlegging, utredninger og politiske behandlinger, har kommunestyret i Tønsberg kommune gitt grønt lys for utbygging Skjeggestadåsen nord. Mer om den politiske sluttbehandlinga og diskusjonen i kommunestyret kan du lese om i denne papiravisa.
Her vil det komme 300 nye boliger i et kupert skogsområde i tilknytning til det allerede etablerte Skjeggestadåsen-feltet. Det er seks år siden ReAvisa skreiv om utvidelsesplanene første gang. Den aller første saken om boligfeltet sto på trykk for 16 år siden.
Lang planprosess – bred medvirkning
ALLER FØRSTE REAVISA-SAK: Her skal Skjeggestadåsen ta form, kunne Svein Olsen fortelle i ReAvisa for ti år siden, sammen med kollegaer fra Mesterhus Tønsberg. Faksimile: ReAvisa 2010.
Planarbeidet for utvidelsen i Skjeggestadåsen nord har nemlig pågått siden 2020, og siden den gang har prosjektet vært gjennom en omfattende prosess med høringer, konsekvensutredninger og politiske diskusjoner.
I løpet av planarbeidet har både offentlige myndigheter, velforeninger, barnehager, foreldreutvalg, enkeltbeboere og interesseorganisasjoner kommi med med sine innspill.
– Det er en plan som berører mange, og det er helt naturlig at engasjementet er stort. Nettopp derfor har vi brukt mye tid og krefter på å belyse alle sider av saken underveis, sier prosjektleder Hanne Bergene Foss.
– Innspill med lokalkunnskap og gode ideer er uvurderlig. Tidlig i prosessen ble laga et mulighetsstudie med tre forskjellige konsept for utbygging ble utvikla.
En grundig behandling
– Det var for at kommunen kunne velge det som passer best for Tønsberg kommune og for utviklinga i Re og Revetal-området. Vi synes at dette har bli veldig bra, og vi gleder oss til å komme i gang, forteller Hanne i ei pressemelding til ReAvisa.
Også politisk har saken vært grundig behandla: Eldrerådet, Råd for personer med funksjonsnedsettelse, Ungdomsrådet, Klima- og miljøutvalget har alle avgitt uttalelser.
Det betyr at planen er solid forankra, også politisk.
Boliger i mange størrelser
PRO SKJEGGESTADÅSEN NORD: Lars Sollie og Pernille Skovly (begge Høyre) gikk klart ut og flagga et tydelig ja til utvidelse av Skjeggestadåsen i ReAvisa. Les mer om den politiske debatten og vedtaket som ble fattet da i oktober-avisa i fjor. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Planen åpner for en variert boligsammensetning med eneboliger, tomannsboliger, rekkehus og mindre leilighetsbygg. Totalt foreslås det mellom 238 og 298 boenheter, avhengig av endelig utforming.
Denne fleksibiliteten er ment å gi rom for tillpassing til marked og etterspørsel over tid, ettersom utbyggingen vil skje over mange år.
Kommunedirektøren peker samtidig på at fleksibiliteten må balanseres mot hensynet til arealbruk og landskap.
Terrenget som kvalitet
– Når vi først bygger ned natur, er det viktig å gjøre det på en gjennomtenkt måte. Derfor er det gjort en grundig vurdering av balansen mellom grøntområder og områder avsatt til boliger, heter det i vurderinga.
Ett av planområdets mest karakteristiske trekk er det kuperte terrenget. Høydeforskjellen i området er på over femti meter. I stedet for å se dette som en begrensning, har planleggerne valgt å gjøre terrenget til en av områdets største kvaliteter.
Bebyggelsen er i stor grad tilpassa landskapet, med veier og bygninger som følger naturlige høydekoter.
En sammenhengende skogspark
– Ambisjonen har vært å tilpasse bebyggelsen til terrenget, ikke motsatt. Det gir mindre sprenging, bedre landskapstilpasning og mer varierte uteområder, framgår det av planbeskrivelsen.
Det er også lagt inn store grønne drag og en sammenhengende skogspark gjennom området. Denne fungerer både som rekreasjonsområde, økologisk korridor og buffer mot eksisterende bebyggelse.
I konsekvensutredninga er det kartlagt naturverdier, kulturminner og landskapskvaliteter som det er lagt stor vekt på å bevare. Blant annet er flere automatisk fredede kulturminner samla i et større grøntområde som holdes utafor utbygging. Et eksempel på hvordan utvikling og vern kan kombineres.
Barn og unge i sentrum
Et gjennomgående tema i høringsuttalelsene har vært hensynet til barn og unge: Ungdomsrådet, barnehager og foreldreutvalg har vært tydelige på behovet for trygge skoleveier, gode lekeplasser og tilgjengelige naturområder.
Barn og unge i nærområdet ble derfor aktivt involvert i høringsfasen. Elevrådene i de nærliggende skolene fikk delta på en workshop og kom der med innspill til hvilke kvaliteter de mener kjennetegner gode boligområder å vokse opp i.
Innspillene ble dereer henta inn i planen i form av endringer på planens utforming. – Det var en utrolig morsom prosess, sier planlegger Ragna Sortland fra Siv. Ing.
Stener Sørensen AS, som er prosjektets planfaglige rådgiver. – Barna fikk plankart til å tegne og skrive på, og de tok oppgaven med stort alvor.
Barnas perspektiv er viktig
Det kom gode innspill fra barna, som førte til at det ble endra på flere ting – viktige grep, det er tross alt barn og unge som kanskje vil bruke uteområdene mest i hverdagen. Deres perspektiver ga verdifull innsikt i hvordan området bør utformes.
Både Eldrerådet og Råd for personer med funksjonsnedsettelse har vært tydelige på at tilgjengelighet må sikres både innendørs og utendørs. Ungdomsrådet har bedt kommunen om å jobbe for et bedre kollektivtilbud.
Et annet viktig tema har vært trafikkavvikling, både i anleggsfasen og når området står ferdig utbygd. Det er allerede etablert gang- og sykkelvei til barnehage og skole.
Utvidelsen har møtt kritikk
Sjøl om vedtaket ble fattet med klart flertall, har saken også møtt kritikk. Naboer er bekymra for støy og trafikkbelastning i anleggsperioden, og at krysset ved Bispeveien kan være underdimensjonert for den ekstra trafikken.
– Dette er belyst i planprosessen, og det skal naturligvis tas hensyn til naboene i utbyggingsperioden, men det har alltid ligget i planene for området at Skjeggestadåsen Nord skal utvikles, og krysset på Bispeveien er derfor dimensjonert for dette.
– Og så kan man jo være enig eller uenig i om det er tilstrekkelig, sier prosjektleder Hanne Bergene Foss.
Veien videre
– Dette er ikke slutten på prosessen, men begynnelsen på en ny fase. Målet er å utvikle et boligområde som både dagens og framtidas innbyggere kan være stolte av, heter det avslutningsvis i saksframlegget.
Hvis alt går etter planen, kan Skjeggestadåsen nord i løpet av noen år utvikle seg fra en skogkledd ås til et nytt, levende boligfelt. Med grønn struktur, variert bebyggelse og rom for både mennesker og natur.
I tilknytning til det allerede eksisterende boligfeltet i Skjeggestadåsen, som har vokst fram helt siden de aller første familiene flytta inn for 13 år siden, tilbake i 2013.
Leder: Veit du åffer vi digger Re?
Sjekk også: Dette var fantastisk i fjor – nå blir det en tradisjon.
LIKER DU LOKALAVISA – VIL DU STØTTE JOBBEN SOM GJØRES?
REAVISA-VIPPSEN ER 54 02 82.
Leder: «Her BOR det jo bare folk»
