Så kom vi oss gjennom dette her, ser det ut som. Sammen – men i lange tider hver for oss. Re viste seg som et fint sted, så også i korona-tida.
Les også: Emilie (5): – Man må huske og ha det litt moro, også!
Det er ganske utrolig å sitte her på ReAvisa-kontoret å skrive disse ordene, bare timer før landet gjenåpner etter 562 dager med de strengeste inngrepa i vår hverdag siden krigen.
Vi har klart oss gjennom dette her. I kveld er det fest på stasjon, og loppemarkedet på Elverhøy fortsetter i morgen søndag – uten korona-restriksjoner. Og Ramnes-jentene spiller sin første hjemmekamp på godt over halvannet år.
Store og små møteplasser
Det er en gjenåpningshelg, helt i ånden til Re som sted. For det er jo slike møteplasser i bygda vår vi har savna så veldig.
Både de store, og ikke minst de små. I perioder var det full stopp for all idrett, kultur, foreningsliv, og store begrensninger for store deler av næringslivet.
I hele perioden over mer enn halvannet år har alt sammen vært veldig begrensa. Men nå er straks alt tilbake til normalen.
Den flotte Re-naturen ble redninga
Det første og kanskje største i korona-tid var takknemligheten over å ha naturen rett i nærheten. Alle de flotte turløypene som er opparbeida i bygda vår, som folk søkte til i utrygge tider.
ReAvisa spurte om lesernes turbilder, og innboksen var fort full med fine bilder. Den lokale orienteringsklubben kunne tilby smittevernvennlige aktiviteter, med orientering i små kohorter.
Da det lokale idrettslivet ble satt på pause, starta Re FK sin egen digitale konkurranse – som fikk mye skryt og ble en mal for liknende konkurranser ellers i landet.
Forskriftsmessige festival-kohorter
Også kulturlivet i Re viste stor kreativitet. Ung i Tønsberg arrangerte digitale konserter på Elverhøy. To ganger har vi hatt digital Revårock-festival – på skjermen, fulgt av tusenvis!
Det var rørende å se bilder og film fra folk som samla seg i forskriftsmessige festival-kohorter rundt om i Re, og kosa seg sammen – hver for seg.
Flere med storskjermer og høyttalere, i kjellerstue, på terrassen, overalt – og en gjeng dro skjøteledninger inn til en gapahuk i skauen.
Sammen – hver for oss
Da det var balkong-konserter i Italia, der hele nabolaget ble med på sang og musikk fra balkongene sine, var ikke nabolaget på Revetal snauere – med terrasse-konserter.
Lærere over hele landet måtte undervise hjemmefra, og ReAvisa fikk være med på en skoletime. Det var imponerende å se hvordan elever og lærere takla overgangen.
Det har i det store og hele vært imponerende å se hvordan vi har kommet gjennom dette – sammen, sjøl om vi måtte være hver for oss.
Folke- og annonsefinansiert
ReAvisa har også kommet seg gjennom dette på et vis. Uten korona-støtte, men med stor støtte fra våre lesere og trofaste annonsører – som en periode ikke hadde noe å annonsere.
Flere annonsører rykket inn annonser uten et annet budskap enn at dette skal gå bra. En lokal aktør rykket inn flere helsider nesten uten innhold, annet enn en kort oppmuntrende tekst.
Til oppmuntring for bygdefolket, og til støtte for lokalavisa, som selvfølgelig har opplevd en liten annonsesvikt gjennom korona-tida.
Ikke alle har så mye å glede seg til
Det viktige framover nå må være å fokusere på hva som kan gjøre bygda vår enda bedre – for dem som trenger det mest. De fleste av oss går tilbake til et aktivt og sosialt liv.
Men korona-tida har også lært oss noe om at det finnes ensomme folk – også her i Re. Aller mest har praten med gammel-lensmann Gullik gått inn på Re-daktøren i denne tida.
Gullik møtte, som korona-karantene-kontrollør, folk i bygda vår som ikke har et nettverk. Som har bodd her i årevis, uten å egentlig ha noen å glede seg til å møte igjen etter korona.
Flere møteplasser for alle
Vi har faktisk møteplasser for alle – helt uten terskel. Treffpunktet på det gamle biblioteket på Brår er ett av disse. Historielag, hagelag og foreningslivet ellers er noen andre.
Nå er det opp til oss å spre ordet og invitere noen med, så alle kan ta del i det flotte lokalsamfunnet vårt. Så alle har noen å ta en kaffikopp med. Enten du sjøl er ensom, eller du veit om noen. En nabo, kanskje?
Alle fortjener å komme seg ut og treffe folk.