FLOM – IGJEN: Ordfører Frank Pedersen besøker Revetal lørdag kveld etter den største flommen på Revetal noen sinne. Det skjedde den første lørdagen i oktober denne høsten, lørdag 4. oktober 2025. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Penger til flomsikring ble vedtatt, men så tatt ut av kommunebudsjettet igjen. Skadene i høstens flom blir rundt ti ganger dyrere enn summen som ble spart den gang.
Bakgrunn: Uværet herja med Re.
Les også: Ny flom på Revetal.
Siste: Vurderer regresskrav mot kommunen.
Den første store flommen på Revetal for ti år siden tok oss på senga. Store vannmengder la de laveste delene av bygdebyen under vann høsten 2015. Det hadde aldri skjedd før. Men så skjedde det igjen i 2017 og nå igjen i 2025.
Det fikk, den gang som nå, store konsekvenser for de næringsdrivende og beboere på Revetal. Det ble bestilt en rapport fra VA consult etter 2015-flommen, der årsaken til flommen og løsninger på problemet er foreslått.
Noe er gjort, noe er ikke gjort
FØRSTE FLOM: Aldri før hadde vannet samla seg som dette på Revetal. Bildet er fra den første flommen for ti år siden, høsten 2015. Ved den siste flommen denne høsten, sto vannet enda høyere. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
«En teknisk beregning av overvannsmengder viser at kapasiteten på bekkelukkingen i sentrum er tilfredsstillende for å håndtere en 100-årsflom», het det i rapporten av mars 2016.
Det ble pekt på kapasiteten til stikkrenna under Bispeveien på Valle som den viktigste årsaken til at vannet hopa seg opp på Revetal.
Dette ble utbedra i fylkeskommunal regi. Men det var også andre tiltak som sto på planen, i kommunal regi.
Har gått fra vondt til enda verre
Det er da snakk om tiltak nord for Revetal og på Revetal. I tillegg har det bare blitt enda mer vann å ta unna for rørene under Revetal. Flere jorder nord for Revetal er blitt godkjent drenert og går i rør ut i Revetalbekken.
Det gjør at hastigheten på vannet kan ha økt enda mer, og det er mulig at problemet er enda større. Der det tidligere var jorder som skulle mettes med vann, går stadig mer regnvann i rør og ut i elva.
Det betyr raskere tilfang av vann enn noen gang før. Da det flomma over denne høsten, var det verre enn i 2015 og 2017. Det beskrev kjøpmann og sentrumsutvikler Martin Gran allerede da det sto på som verst.
«Tvingende nødvendig»
VILLE HA FLOMSIKRING: Hovedutvalg for drift, eiendom og næring i tidligere Re kommune bevilga penger til flomsikring etter den første flommen høsten 2015. Vedtaket ble fulgt opp av kommunestyret i tidligere Re kommune. Så ble pengene ble tatt ut av budsjettet igjen. Det dreide seg den gang om 10 millioner 2016/2017-kroner. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Kommunalområdet for vann, avløp og veier var det første som ble overført til Tønsberg, allerede i 2018 skjedde det – to år før kommunesammenslåinga ellers. Etter overgangen til Tønsberg ser det ut til å ha skjedd heller lite når det gjelder flomsikring på Revetal.
Hovedutvalg for drift, eiendom og næring i tidligere Re kommune fattet i 2016 følgende vedtak: «Hovedutvalget ser det som tvingende nødvendig å foreta sikringstiltak, og ber om at arbeidet prioriteres høyt (…) med formål å hindre overvann i Revetal sentrum ved en flomsituasjon».
Vedtaket kom på bakgrunn av flommen høsten 2015 og lærdommen som fulgte. Et likelydende vedtak gikk også gjennom i kommunestyret i tidligere Re kommune, kunne ReAvisa referere den gang, for ni år siden.
Ti millioner til flomsikring
Det ble lagt inn 10 millioner kroner i forslaget til kommunens budsjett for åtte år siden, men så det ble tatt ut igjen. Tross ord som «tvingende nødvendig» og «høy prioritet» i vedtaket, så ble det aldri noe av?
I dag kan ikke Torunn Årset, kommunalsjef for plan, eiendom og teknikk i Tønsberg kommune, gjøre rede for vedtaket og millionene som ble bevilga den gang. Det ser ut til at det ikke ble noe av.
– Dette ligger tilbake i tid og vi har dessverre ikke funnet hvordan disse midlene ble disponert, så det må vi komme tilbake til, svarer kommunalsjefen på ReAvisa sitt spørsmål.
Kan slå tilbake på kommunen?
FLOM FØRSTE GANG: Tidligere ordfører i tidligere Re kommune Thorvald Hillestad i prat med kjøpmann og sentrumsutvikler Sjur Gran under den første flommen på Revetal høsten 2015. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Det ble, allerede i diskusjoner den gangen i 2016 og i åra som fulgte, problematisert om forsikringsselskap ville betale ut erstatning for nye flomskader, hvis kommunen ikke fulgte opp med sin del av flomsikring på Revetal.
Det siste vedtaket som ble fattet i saken, etter det ReAvisa erfarer, er det nevnte vedtaket fra 2016 for budsjett 2017, der ordlyden er «tvingende nødvendig å foreta sikringstiltak». Det får vi støtte i fra hovedutvalgslederen fra den gang.
ReAvisa kjenner til at forsikringsselskapet til Revetal invest AS vurderer et regresskrav mot Tønsberg kommune.
Flere mulige løsninger
Det var Odd Gjerpe (KrF) som fremma forslaget som hovedutvalgsleder den gangen. Han har fortsatt å engasjere seg i saken, også etter at han har gått ut av lokalpolitikken. Han er ganske sikker på at pengene aldri er blitt brukt på flomsikring, forteller han til ReAvisa i dag.
Enda det er viktigere enn noen gang, med klimaendringer og stadig større fare for mer styrtregn framover. Den tidligere hovedutvalgslederen i tidligere Re kommune mener det er rør av forskjellige dimensjoner under Revetal, og stiller seg tvilende til at dimensjonene er stor nok hele veien.
Den nye flommen viser at det finnes en propp på Revetal, mener han i prat med ReAvisa. Han har flere forslag til løsninger, men veit ikke sjøl hva som er den beste løsningen:
De 10 millionene var ment til å utrede hvilke tiltak som vil fungere og ikke, for så å utføre det.
Første flom-rapport
BEVILGA PENGER: Hovedutvalgsleder Odd Gjerpe fikk gjennom et vedtak om flomsikring for ti millioner kroner i tidligere Re kommune, både i Hovedutvalg for drift, eiendom og næring og i kommunestyret. Men pengene har neppe blitt brukt på flomsikring, for millionene ble tatt ut av budsjettet igjen. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
I rapporten fra VA consult, utarbeida etter den første storflommen i 2015, står det at «det er mangelfull kapasitet for drenering av vannet i det lavereliggende området i sentrum, slik at det bør vurderes tiltak som kan øke kapasiteten her».
«I dette området bør det ses på muligheten for å anlegge flere sluk og ny rørledning som fører vannet nedstrøms Regata slik at kapasiteten blir opprettholdt uavhengig av fyllingsgraden på bekkelukkingen».
«I tillegg bør åpningen over dimensjonsovergangen i bekkelukkingen vurderes lukket. Ved å stenge overløpet der, vil man kunne forhindre at vann fra bekken kommer opp i sentrum».
«Kapasiteten er tilfredsstillende»
Rørene under Revetal er i seg sjøl dimensjonert riktig, ifølge rapporten fra 2016: «Kapasiteten på bekkelukkingen i sentrum er tilfredsstillende», konkluderes det. Det skulle, også ved så stor nedbør som under flommene på Revetal, ikke være noe problem.
ReAvisa har stilt flere spørsmål til Torunn Årset, kommunalsjef for plan, eiendom og teknikk i Tønsberg kommune. Hun mener det er et sammensatt problem, som nå må nøstes opp i, etter nok en flom på Revetal denne høsten:
– Det er alt for tidlig å konkludere i hva som var årsaken til det som skjedde under flommen. Mest sannsynlig er det mange faktorer som sammen med klimaendringer påfører oss alle skader. Vi jobber med å undersøke dette opp mot de data vi har, og hvordan dette eventuelt kan forhindres i framtida, og det er vårt viktigste fokus nå.
Lokalavisa har fått skriftlig svar på våre spørsmål og gjengir flere spørsmål og svar:
Tiltak er delvis fulgt opp
FLASKEHALS: Fylkeskommunen har utbedra det som ble pekt på som den største flaskehalsen ved første flom for ti år siden, her under Bispeveien ved Valle. Kommunen har bare delvis fulgt opp sin del av jobben som skulle vært gjort. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
– Har anbefalingene i rapporten av mars 2016, etter flommen høsten 2015, blitt fulgt opp av kommunen?
– Vi har rapport fra mars 2016 som tar for seg 3 tiltak: Tiltak 1: Kulvert Bispeveien ble fullført av Statens Vegvesen/Fylkeskommunen i 2018.
– Tiltak 2: Slukledning sentrum, her står det at vi blant annet skal lukke igjen åpningen over dimensjonsovergangen i bekkelukkingen ved Kåpeveien kulvert, dette skal være utført. Det vi foreløpig ikke har utført er å se på muligheten for å anlegge flere sluk og ny rørledning som førere vannet fra lavere deler av Re-torvet nedstrøms Regata.
– Tiltak 3: Tiltak bekkeløp, tetting av innløp kulvert Bispeveien, her følger vi opp sammen med fylkeskommunen som holder øye med å rense rister og inntak. Det samme gjelder kulverten under Kåpeveien.
Ligger langt tilbake i tid
– Er det riktig at det ble foreslått å legge inn 10 millioner kroner (vedtak i 2016, for 2017-budsjettet) til flomsikring i kommunal regi – for så å bli tatt ut av budsjett? Viser til vedtak forut for dette: «Hovedutvalget ser det som tvingende nødvendig å foreta sikringstiltak, og ber om at arbeidet prioriteres høyt (…) med formål å hindre overvann i Revetal sentrum ved en flomsituasjon». Vedtaket gikk også gjennom i kommunestyret i tidligere Re kommune i 2016. Disse pengene ble likevel ikke tatt i bruk til utredning og utbedring?
– Dette ligger tilbake i tid og vi har dessverre ikke funnet hvordan disse midlene ble disponert, så det må vi komme tilbake til.
Dialogmøter med næringslivet
FLOM – IGJEN: Martin Gran forteller ganske kjapt at dette var verre enn forrige flom, med større kraft og høyere vannstand enn noen gang. Den totale oversikten finnes ikke helt enda, men skader på for rundt 100 millioner kroner er anslaget. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
– Hvordan er prosessen videre nå, med evaluering og rapporter etter ny flom, samarbeid med beboere og næringsliv på Revetal?
– Vi har fått mange tips og bilder under og etter hendelsen og dette er vi takknemlige for. Alt av dokumentasjon av denne typen, sammen med vårt eget og fylkeskommunens materiale, blir nå gjennomgått og vi er også i dialog med NVE for å få klarhet i årsakssammenhenger og mulige tiltak som kan gjøres.
– Det er opprettet kontakt med næringsliv på Revetal med formål å ha dialogmøter og gjensidig informasjon framover.
Ny drenering av jorder
– Har drenering og rør på jorder nord for Revetal sammenheng med at det blir enda større mengder vann på kortere tid å ta unna på Revetal? Har dette blitt vurdert som en forverring av situasjonen? Med mer vann, raskere? Flommen nå var verre enn noen av de tidligere, kan det komme av disse tiltakene?
– I rapporten fra 2016 ble det beregnet at maksimal vannføring inn mot Kåpeveien-kulvert skjedde etter 23 timer kraftig nedbør. Da var hele nedbørsfeltet omfattet av nedbøren og ga høyeste flomvann tilsvarende høyeste nivå. Etter så mange timer vil jord være mettet og drenering av jorder vil skje både via dreneringsrør og oppå overflaten.
– Det er ikke per nå påvist en klar årsakssammenheng mellom flommen nå og nye dreneringer og rør nord for Revetal.
Flere tiltak nord for Revetal?
LA NED BUTIKKEN: Påkjenningene ble for store for den gamle Revetal tekstil-butikken. Flommen førte til nedleggelse for ti år siden, butikken åpna aldri dørene igjen. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
– Det snakkes om dammer som kan ta unna vann, noe slags demninger, lenger opp i elveleiet nord for Revetal. Dette ble nevnt allerede i evalueringene etter den første store flommen i 2015. At flommen kan holdes igjen nord for Revetal, der skadene ved store vannmengder vil være små eller ingenting i landskapet. Er dette vurdert og er det et mulig tiltak?
– Gjennom samarbeid med NVE vil den aktuelle nedbørsituasjonen og tilhørende flom blir vurdert i forhold til størrelse og gjentaksintervall. Dette, sammen med opplysninger om potensielle andre flaskehalser også nedstrøms Revetal, vil vi kunne konkludere mer eksakt om hvor hovedproblemene med avrenning ligger.
– Det kan være andre tiltak enn fordrøyning nord for Revetal sentrum som kan gi bedre kost/nytte enn fordrøyningsdammer.
Skal se på forslag på nytt
– Det snakkes om å legge et overvannsrør over fra Revetalbekken til Storelva nord for Revetal. Dette har vært nevnt som en mulighet ved flere anledninger. En etterlyst løsning fra næringsdrivende på Revetal, igjen etter høstens flom. Er dette vurdert og mulig tiltak?
– Dette har vært vurdert, men må sees nærmere på nytt igjen. Storelva vest for Revetal går stedvis over sine bredder ved nedbør allerede i dag. Det er også utfordringer både med tanke på kapasitet på denne forbi Revetal, potensielle geotekniske utfordringer og det må vurderes hva de aktuelle kostnadene for prosjektet blir, hvem som kan være med å betale, samt hvilke støtteordninger som kan gi tilskudd.
– Dette forslaget må sees på nytt sammen med de andre forslagene og innspill som NVE og vi ellers vil vurdere.
Kan bekkeløpet åpnes?
STORE ØDELEGGELSER: Totalt kan flommen ha forårsaka skader for rundt 100 millioner kroner. Her fra Hovs marked, der titusenvis av varer fløyt rundt i butikken for ti år siden og igjen denne høsten. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
– Det snakkes også om å åpne Revetalbekken mest mulig. Ref ReAvisa-sak med Rainer Stange etter høstens flom. Er dette vurdert og mulig å gjennomføre?
– Deler av området kan være mulig å åpne igjen som et bekkeløp tilpasset parken og parkeringsarealet. Området under parkeringskjelleren kan bli utfordrende.
– Så her må det vurderes mer i detalj om hva som faktisk kan være mulig å få til.
Kommune og fylkeskommune
– Er det et riktig inntrykk at Vestfold fylkeskommune har gjort sitt (kulvert under Bispevei ved Valle), mens Tønsberg kommune ikke har fulgt opp sin del av sikring og forebygging for ny flom (tiltak på Revetal, nevnt i rapport fra 2016, og i og rundt elveleiet nord for Revetal)?
– Vi har gjort noe, men ikke alt. Se første spørsmål ovenfor. Fylkeskommunen har gjort sin del i forhold til kulvert sør ved Bispeveien, men de har utfordringer med å holde rister og inntak åpne både for kulvert ved Kåpeveien og Bispeveien, ved stor nedbør.
Martin Gran har anslått skader for rundt 100 millioner kroner totalt for både næringsdrivende og beboere på Revetal etter flommen lørdag 4. oktober 2025.
Se video: – Det sa bare pang!
Les også: Forsikringa vurderer regresskrav mot kommunen.
Sjekk hvor du finner avisa overalt i Re og omegn.
LIKER DU LOKALAVISA – VIL DU STØTTE JOBBEN SOM GJØRES?
REAVISA-VIPPSEN ER 54 02 82.
