
UNNTAKSTILSTAND: Bygdebyen var stengt ned og strømløs sist lørdag. Skadene etter flommen er store. Veiene gjennom Revetal var stengt, og noen er det enda rundt om i Re. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Vannet finner alltid veien. Det er vi som stadig prøver å tvinge det til å gå en vei det ikke vil, skriver Sigrid Helene Savio-Mathisen, engasjert reing, i dette leserinnlegget.
Les også: – Elver som blir lagt i rør blir som oftest no’ plunder.
Dette er et leserinnlegg og gir uttrykk for innsenderens meninger og standpunkt.
Jeg skriver dette som både ansatt og hovedtillitsvalgt ved Nortura Eggprodukter på Revetal, men også som en som bor og lever her — midt i hjertet av Re.
Etter nok en flom, enda verre enn de forrige, sitter jeg igjen med en vond klump i magen. Jeg kjenner på frustrasjon, sorg og en voksende bekymring for framtida. For dette kunne vært unngått.
En reprise

FØRSTE FLOM PÅ REVETAL: For ti år siden flomma det over første gang på Re-torvet. Her daværende Thorvald Hillestad i daværende Re kommune i prat med Sjur Gran på Re-torvet. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Når jeg ser ødeleggelsene fra helgens flom – oversvømte butikker, stengte veier, kjellere fylt med vann og ødelagte varer – føles det som å se en reprise av noe vi alle har sett før. Det er ikke første gangen Revetal står under vann.
Det har skjedd i 2015, i 2017, og nå igjen. Hver gang snakkes det om at “tiltak er gjort”, men naturen viser oss gang på gang at tiltakene ikke er nok.
Vannet finner alltid veien. Men det er vi som stadig prøver å tvinge det til å gå en vei det ikke vil.
Våtere og villere
Revetalbekken er lagt i rør, jorda er dekket av asfalt, og bekkedaler som før tok unna vann er bygd igjen. Vi bygger tettere, hardere og mer, som om naturen bare er et hinder i planene våre.
Jeg tror ikke lenger det er mulig å skylde på været alene. Ja, klimaet blir våtere og villere – men flommen på Revetal handler også om menneskelige valg.
Om hvordan plan og bygg har valgt å jobbe mot naturen, i stedet for med den.
Re-fellesskap
Når vannet står over veiene og strømmen går, rammer det oss alle. For min egen del kjenner jeg det ekstra sterkt, fordi det påvirker arbeidsplassen vår. Produksjonen stopper opp, leveranser blir vanskeligere, og ansatte får problemer med å komme seg på jobb.
Vi i Nortura Eggprodukter er en del av det lokale fellesskapet – vi skaper arbeidsplasser, verdier og trygghet – men alt det kan settes på spill hvis infrastrukturen rundt oss ikke tåler framtida.
Midt oppi alt dette kjenner jeg likevel på en stolthet.
Utrolig stolt
For når krisen rammer, står kollegaene mine skulder ved skulder. I dag jobbes det på spreng ved Nortura Eggprodukter for å få driften i gang igjen. Folk stiller opp, hjelper hverandre og gjør det som må til for å sikre at produksjonen kan fortsette uten permitteringer eller halvhjertede løsninger.
Og det mye takket være lokale leverandører og tjenester. Det handler ikke bare om å få maskinene i gang – det handler om å skape trygghet i hverdagen for de ansatte, og vise at vi klarer oss gjennom det sammen.
Jeg er utrolig stolt av alle som står på, også i motgang.
På naturens premisser
Jeg veit at mange i kommunen og planavdelingen gjør så godt de kan, men vi må tørre å si at det ikke holder lenger. Vi må planlegge for ekstremvær som en realitet, ikke som et unntak. Vi må åpne bekkene igjen der vi kan, gi vannet rom til å renne naturlig, skape grønne flater som tar unna regn.
Og bygge på naturens premisser – ikke på tross av dem. Det gjør vondt å se lokalsamfunnet vårt stå under vann igjen. Folk mister varer, eiendeler, inntekt og trygghet.
Men verst av alt mister vi troen på at vi lærer av det som skjer.
Roper høyere neste gang
Jeg vil ikke at Revetal skal være stedet som flommer over hver gang det regner mye. Jeg vil at det skal være et sted der vi lærer av erfaringene våre, og bygger klokere.
Et sted der arbeidsplasser, hjem og natur kan eksistere sammen – trygt, bærekraftig og fremtidsrettet.
Vi må lytte til naturen nå, før den roper høyere neste gang.
Sigrid Helene Savio-Mathisen, engasjert reing.