ENGASJERT: Rainer Stange, her avbildet i forbindelse med en tidligere sak om Revetalbekken i ReAvisa. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Rainer Stange husker at han satt ved pulten sin på Revetal ungdomsskole og rista på hue da han så Revetalbekken ble lagt i rør.
Bakgrunn: Uværet har herja med Re.
Les også: Ny flom på Revetal.
– Jeg tror det var i 1980, eller kanskje slutten av 1970-tallet. Det var hvert fall da jeg gikk på ungdomsskolen, forteller den verdensanerkjente landskapsarkitekten fra Re. Rainer Stange (57) vokste opp på Stange som i dag er gjestegård, og ble tidlig interessert i vann og elver og bekkeløp rundt gården hjemme i Ramnes.
– Aldri har det blitt sett så mye vann som nå, ved denne flommen her, forteller han. Rapportene hjemmefra kommer fra en mamma som sjelden eller aldri overdriver eller setter store utropstegn – men det gjorde hun nå. Sjøl bor han i Oslo.
«Detta var skikkelig dumt»
REVETAL UNDER VANN: Bygdebyen vår er ramma av flom, nok en gang. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Mens Rainer satt i klasserommet og så på Revetalbekken som ble lagt i rør, jobba mamma i banken på Revetal. Rørene skulle sende vannet kontrollert under en ny parkeringsplass, sånn Rainer husker det. Han husker også at han tenkte at «detta var skikkelig dumt».
Flere rør har blitt lagt ned i årene som har gått, og stadig mer vann skal gjennom dem. Etter hvert som flere bygg har kommet til og stadig mer asfalt er blitt lagt. Rainer forteller om «harde flater», som hustak og asfalt, som forsterker problemet: At vannet samler seg i større mengder på kortere tid.
Mens den naturlige grunnen fungerer som en svamp som fordeler nedbør over tid. På Revetal er det blitt stadig mer harde flater og mer rør, og mindre bakke.
Stadig flere «harde flater»
Rainer er en fagmann på området, han har jobba i det store utland og er anerkjent langt utafor bygda vår og Norges land. Han har åpna bekkeløp i Oslo til stor suksess. Det er trenden rundt om, – la vannet spille hovedrollen, ikke behandle det som et problem, har han tidligere sagt til lokalavisa hjemme i Re.
De siste rørene som ble lagt på Revetal kom i forbindelse med opparbeidelse av Revetalparken og Torggata, med tilhørende parkeringsplasser. Mer asfalt, og også flere bygg – det vil si flere «harde flater».
Det var etter dette at de store flommene har skjedd, først i 2015, så i 2017, og igjen nå – med enda høyere vannstand enn noen gang før. Les mer om den siste flommen her.
Ny feil, med samme utfall
STORE ØDELEGGELSER: Bildet er fra den første store flommen på Revetal for ti år siden. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Det er noen teorier om hva som kan ha skjedd. Det som virker mest sannsynlig er at en støttemur nord for Revetal har rast og vannet har finni veien over Kåpeveien og hopa seg opp på samme sted som før.
Utbedringene etter tidligere flommer ser ut som har funka, med bedre vannflyt under Bispeveien ved Valle. Det kan med andre ord være snakk om en ny feil, med samme utfall.
Uansett mener Rainer at et åpent bekkeløp ville vært mye bedre enn et lukket. På alle vis.
Et enormt tilfang
– Vassdrag i rør, det blir som oftest no’ plunder. Mens ei elv har en levetid fram til neste istid, har et rør en levetid på kanskje tredve år. Et elveleie i rør gir både jobb og utfordringer. Her kan det ha gått et ras og det tetter røret.
– Går det et ras i en bekk blir det sjelden krise, og skulle det oppstå problemer kommer du lett til for å oppdage det og gjøre noe med det. Tetter et rør seg, eller kanskje innløpet som det muligens skjedde her, så har du et kjempestort problem.
– Revetalbekken er der, det renner alltid vann der, sier Rainer som har regna på hvor enorm stort tilfang den lille elva har – det er ikke småtteri.
Revetal er en bekkedal
KRISESTAB: Ordfører Frank Pedersen og fungerende kommunedirektør Frode Hestnes på Revetal lørdag kveld. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
– Står du ved Revetal ungdomsskole og løfter blikket, så ser at det er en liten bekkedal nedover gjennom hele Revetal. Der det er rør under bakken er bekkedalen fylt opp, forteller Rainer, som husker godt at han fulgte med på rørlegginga for rundt 45 år siden.
– Kanskje har det aldri kommet så mye nedbør og vært så store vannmengder som nå. Men det må vi ta høyde for at kan skje igjen, sier Rainer, som synes synd på de næringsdrivende og alle som blir berørt av dette.
Ved forrige flom var det to butikker som ble lagt ned for godt, belastningen ble for stor med rasert butikk og langt driftsavbrudd. Nå har vi ikke oversikt over alle skadene enda.
– Jobbe med naturen, ikke i mot
– Kanskje kan det komme noe positivt ut av ei krise, sier Rainer, som har en ide til løsning for Revetal. – Disse vassdragene våre, på Revetal og rundt om i Re, bør være en ressurs og ikke behandles som et problem, men heller noe fint.
– Vi kan gjøre noe fint ut av det, istedenfor å tenke at det er noe vi må kontrollere, for det klarer vi neppe. Vi må jobbe med naturen, ikke i mot.
– Hvis vi tenker at elva er et problem og legger den i rør, så blir den et problem, sier Rainer om et slags selvoppfyllende profeti.
– Penere og tryggere
VERRE ENN NOEN GANG: Vannet sto høyere enn ved tidligere flommer. Her står flere butikker, parkeringskjellere og annet under vann. Foto: Tønsberg kommune.
Han mener vi bør åpne det vi kan av elveløp på Revetal. – Første delen fra nord går under en parkeringskjeller, den kan bli vrien. Men ingenting er umulig. Det kunne kanskje blitt verdens første parkeringskjeller med ei elv? Det hadde vært stilig.
Rainer mener at fra parken og videre, langs Torggata, vil det være fullt mulig å åpne bekken. Videre fra Regata er bekken åpen i dag. – En kanalisering langs Torggata, i tilknytning til Revetalparken. Tenk så fint det ville blitt.
– Sånt gjør vi jo hele tida. Det er ikke noe nytt. Det å få rennende vann inn i bygdebykjernen, i tilknytning til parken, det ville gitt sentrum mer nerve. Det ville blitt både penere og tryggere.
Sikker på løsninga
– Det er jo akkurat derfor slikt skjer rundt omkring: Vi fjerner rør og åpner elveleier fordi vi er nødt. Fordi det er løsninga på et problem, ofte gjentakende, sier Rainer som er en av de med mest erfaring rundt dette i verden.
Lidenskapen for faget ble kanskje sådd da han satt på ungdomsskolen og så Revetalbekken bli lagt i rør. Ikke visste han da, at dette skulle bli faget hans i voksen alder.
Han er ikke i tvil om hva problemet er, den dag i dag, på Revetal. Han er tilsvarende sikker på at et åpent elveleie er løsninga.
Proppen er rør
BYGDA TRÅR TE’: Kommunens ansatte jobber på spreng sammen ansatte på Re-torvet og frivillige, blant annet bønder som kommer med traktor og utstyr, som gjødselpumper. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
– Men det blir sagt at vannet sto så høyt videre nedover vassdraget, at det muligens hadde stått så høyt på Revetal, også – uansett om det hadde vært rør eller åpent vassdrag?
– Det tviler jeg veldig på. Jeg har målt fem meter fra Regata og ned til elva, og så høyt står neppe vannet. Dessuten er det nå god plass nedstrøms, med de utbedringer som er gjort videre.
– Proppen må nok finnes et sted på Revetal, i nærheten av det området der vi ser vannet hoper seg opp, slik det er nå. Og den proppen kommer nok av rør.
Forebyggende tiltak
Å etablere åpne vassdrag er halvparten så dyrt å bygge og drifte som lukkede vassdrag, forteller Rainer. – Og det er uten at vi regner med kostnadene ved kriser, som lukkede vassdrag kan føre med seg.
– Åpent, rennende vann. Det er mye rimeligere, mye bedre, og mye finere. Det lønner seg på alle måter, forteller Rainer, som kaller det et parkprosjekt like mye som et beredskapsprosjekt.
– Men det er først når det er helt nødvendig – som et forebyggende tiltak – at vi ser at slike prosjekt blir realisert.
VERDENSANERKJENT: Rainer Stange er landskapsarkitekt og en ledende skikkelse når det gjelder å åpne opp lukkede elveløp. Her avbildet under et folkemøte på Revetal for to år siden. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
– Dette er helt klart et viktig lokalt prosjekt, men også et nasjonalt prosjekt.
Fra arkivet: Proppen som satte Revetal under vann var ved Valle.
Også fra arkivet: Løsningen er ei ny stikkrenne under Bispeveien.
LIKER DU LOKALAVISA – VIL DU STØTTE JOBBEN SOM GJØRES?
REAVISA-VIPPSEN ER 54 02 82.
Les mer om flommen: Uværet har herja med Re.
