RE-KONSTRUKSJON: Slaget på Re ble spilt under Re middelalderdager. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
En spennende historie, som nå fyller 15 år. – Det var helt fantastisk, sier Kjersti Jacobsen som sto i spissen for å finne spydspissene. Nå skal det settes opp et skilt ved slagstedet.
Les også: Avslutningen på slaget varsler en Re-volusjon?
– Alt tyda på at det var der det måtte stå, det var bare nødt til å være sånn, forteller Kjersti Jacobsen, tidligere prosjektleder for Slagene på Re og Re middelalderdager, nå rådgiver for Kulturarv i Tønsberg kommune.
Men den gjengse oppfatning var at Slaget på Re i 1163 skulle ha stått ved Ramnes kirke. Det var blitt leita rundt kirka, på jordene ved Ramnes prestegård, på gårdene som bærer navnet Ree, men ingenting ble finni av spor fra et slagsted.
Stort medietrykk
DRONNING PÅ LEIT: Dronning Sonja med metalldetektor på Re-jordene. Foto: Håkon Westby, ReAvisa.
Ikke før Kjersti Jacobsen tok over stafettpinnen som leder og begynte å leite på Linnestad, der hun fant at slaget må ha stått på jordene her – på Linnestad og Klopp, hver side av Storelva. Hun mener både 1163- og 1177-slaget sto her.
Det ble gjennomgått 17.000 gjenstander av jern, og det var ikke tvil: Slagstedet var her, og det er også Nord-Europas eldste påviste slagsted. Det ble stor ståhei i både lokal- og riksmedia.
NRK sendte direkte på Dagsrevyen fra jordene her i Re, Dronning Sonja kom og fikk prøve seg med metalldetektor utpå jordene i gummipælær.
Også da Kongen og Dronninga kom på kongebesøk ett par år seinere ble det nevnt i talen til Kongen i Revetalparken.
Historier i bygda
PRESSEKORPS: Ikke alle var enig i at Slaget på Re i 1163 sto på Linnestad/Klopp. Det ble en scene for åpen scene under en av presseseansene den gang, for 15 år siden. Foto: Håkon Westby, ReAvisa.
Slagstedet ble bekrefta på Linnestad, det er ingen tvil, forteller Kjersti. Men det var til protester fra flere i bygda, som mente noe annet. Det ble til og med en krangel med bygdefolk under en av medierundene på Linnestad.
Men historier opp gjennom åra har også fortalt om Linnestad/Klopp, forteller Kjersti. Flere historier som har vandra nedover i generasjoner har fortalt om det.
Den tidligere prosjektlederen mener at skiltet om Slaget på Re i 1163 ved Ramnes kirke, reist ved 1.000-årsmarkeringa, bør bli tatt ned, nå som vi veit bedre.
Nå skal det settes opp et skilt ved slagstedet på Linnestad, i løpet av november i år, forteller hun.
Podcast-episode
I anledning 15-årsjubileum for at slagstedet ble lokalisert er Kjersti Jacobsen gjest i podkasten «Tidløse historier», som lages av Vestfoldmuseene IKS.
Her hører du Slagene på Re-episoden på Spotify (ekstern lenke).
PROSJEKTLEDER: Kjersti Jacobsen leda leitinga etter Slaget på Re i 1163 – og fant det. Nå er hun rådgiver for Kulturarv i Tønsberg kommune. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
DEN ALLER FØRSTE LEITEAKSJONEN: Det ble hyra inn svensk ekspertise da den aller første systematiske leitinga etter Slaget på Re ble satt i gang, det skjedde på jordene ved Ramnes prestegård. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
NORGESHISTORIE: En viktig vending i norgeshistorien skjedde på jordene her i Re. Den ble gjenfortalt hver vinter fram til 2020, da de siste Re middelalderdager ble arrangert på Revetal. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Les mer om Slagene på Re og Re middelalderdager.
LIKER DU LOKALAVISA – VIL DU STØTTE JOBBEN SOM GJØRES?
REAVISA-VIPPSEN ER 54 02 82.
Les mer om historie i Re.
