Hele 2.000 kom til Våle prestegård og Sensommerfestivalen sist helg. Sola kom også, akkurat som meldt.
Les også: Fra dyrskuer og stevner til festivaler og Åpen gård.
Både små og store kosa seg på Sensommerfestivalen helga 3. – 4. september 2022. Etter en to år lang pandemi-pause var det store besøket fortjent for den store dugnadsgjengen i Våle historielag, Våle bondelag, Glagjengen, Linjentene og Arrangementgruppa for Våle prestegård.
Besøkstallet anslås til 2.000 i løpet av helga – det betyr at rundt 10.000 til sammen har reist til Re for landlig moro i Vivestad, Ramnes og Våle de tre siste helgene på rad med marked og åpen gård.
Har virkelig teken på det
Det godmeldte været dukka opp på søndagen og sola titta fram, som meldt. Festivalen hadde som alltid mye forskjellig å by på.
Her i «Damehjørnet» blir det laga mat på gammalt vis. De steiker både vafler og flatbrød.
– De har virkelig fått teken på det, kommer det fra imponerte tilskuere.
Og selvfølgelig er det smaksprøver til alle. Barna får lov til å steke eget pinnebrød helt gratis. Det tilbudet er det flere som benytter seg av.
Vaffelsteiking er gøy, og gjestene får selvfølgelig lov til å prøve seg, de også.
– Det var jo ganske gode vafler, er dommen.
Anne Lise Skaug er en av de som er med å lager flatbrød. Hun og de andre damene er frivillige fra historielaget.
De lager flatbrød på gamlemåten, med ei ved-fyrt takke.
– Noe som er veldig vanskelig, sier Anne Lise.
En av de som selger ting her på festivalen er Brigitte Wüthrich.
Hun selger alt i fra mineraler og steiner, litt leker og litt saft.
Hun har også med seg Ole, som spiller litt på den kjente lirekassen.
Sara Andersen eller «Den malende katt» driver med ansiktsmaling.
Det synes Olivia Lund Bertheussen (7) er gøy, nå som hun skal bli en rev.
Barna kan også plukke poteter eller dra på musejakt rundt om gården. Det er da selvfølgelig ikke ekte mus, men deilige sjokolademus.
– Det pleier å være populært!, får ReAvisa opplyst – og det stemmer godt.
Selvfølgelig er det masse fine dyr å hilse på som sauane eller kyra.
Så videre til disse jentene som driver med lin, Linjentene på Våle prestegård. Det er mange steg for man får fine produkter som disse.
Først må man gjøre noe som heter å «bråke». Da klemmer man på linet helt til fibrene inne i linet nås.
Neste er å «skake». Da slår man den klemte linen slik at det løse faller av.
Så «hekling», som er å skille det lange fine håret fra det litt mer bustete.
– Det er som å børste håret, sier Solfrid Tormodsgard-Henriksen.
– Men vi bruker begge delene. Etter dette er linet klart til å spinnes.
Inne spinnes og hespes linet opp.
Produktene av linet blir meget fint.
Bare se her:
– Og dukene må presses på god gammaldags måte. Med hele 400 kilo sjølvplukka stein blir det nesten bedre enn i en vanlig rulle.
– Akkurat denne steinrulla har stått på en gård her i våle, og det er ikke så mange som gjør dette lenger for å si det sånn, sier Minda Haslestad.
GlaGjengen står for ernæringen i år, med både pølser, burger, brus og kaffe. De har dugnad for korpset.
– Også spiller vi selvfølgelig, legger de til.
I år var det brødbaking-konkurranse med temaet surdeigsbrød og brød med smakstilsetninger, og vinnerne ble:
Camilla Husemoen for surdeigsbrød og Pål Arild Simonsen for brød med smakstilsetninger.
Og med det var marked og åpen gård tre helger på rappen i Re over for å år.
Vel blåst!