Fra dyrskuer og stevner til festivaler og Åpen gård

Nå er marked, moro og åpen gård endelig tilbake etter korona, tre helger på rappen. Alt dette har lange historiske røtter i Re, faktisk ble landets første dyrskue arrangert her.

Les også: Res største møteplass er endelig tilbake.

Sommeren er tida for stevner av forskjellige slag. Disse har i lang tid spilt en viktig rolle, både for faglig, kulturelt og sosialt påfyll. Allerede har Bygdeungdommen arrangert BU-stevne for hele storfylket her, det samme har 4H-klubbene i Re gjort – les mer om det i papiravisa.

Det første vi tenker på er nok dyrskuer, eller fesjå som det også kalles. Det var viktig for utviklinga av husdyrhold spesielt og landbruk generelt. På dyrskuene stilte bøndene ut sine fineste dyr, og de beste fikk premiering.

Disse var selvsagt ettertraktede avlsdyr seinere, noe som bidro til å fremme god avl og bedre dyr.

Norges første dyrskue var i Re

DYRSKUE: Bilde fra dyrskue i Ramnes i 1955. Da hadde tradisjonen, som starta her i Re, eksistert i godt over hundre år allerede. Det sosiale var vel så viktig som det faglige, kan vi lese av beretningene. Foto: Erling Gran.

Norges første dyrskue ble faktisk arrangert på gården Sollerød i Våle tilbake i 1849. Det ble utstilt tre hingster, tre hopper og ett føll, og Olaus Sørbye fikk førstepremie for sin hingst.

Det første dyrskue i Ramnes skal ha blitt holdt på Valle gård i 1867, her var det 67 dyr som ble utstilt. Staten og fylkene, eller amtene som det het den gang, var opptatt av godt husdyrhold og engasjerte seg i dyrskuene sammen med landbruksforeningene.

Det ble arrangert mange dyrskuer i vårt område, blant annet finner vi et dyrskue på Fossan i 1887, og der måtte de som ville stille ut dyr melde fra til amtskvegrøkter Wilhelm Næss seinest tolv dager før stevnet.

På Bø i Ramnes ble det arrangert dyrskue i 1901, og hornmusikken spilte under tilstelningen. Etter premieutdelingen var det dans, og dette viser at slike stevner var viktige sosiale møteplasser.

Fag og fest

På stevnene ble det holdt foredrag om dyr og dyrehold, men for mange var nok det sosiale vel så viktig. Og det skal vel ikke underslås at det kunne bli konsumert nokså mye alkohol under noen av disse sammenkomstene.

Flere bondelag – eller landboforeninger som det het den gang – gikk til innkjøp av okser som skulle benyttes i avl. I Vivestad kjøpte man oksen «Belmann» og den hadde blitt premiert to ganger ved amtokseskuet i Tønsberg.

Foreningens leder og ordfører i Ramnes, Øystein Gaasland, skriver i årsberetningen for 1899 at «Foreningens okse Belmann måtte vi i desember søke statskonsulent Tøsti at få utmønstret, da den ble tung og doven så den ikke vilde bedekke».

Jubileum sånn cirka

I anledning 100-årsjubileet for det første dyrskuet, så arrangerte Våle og Undrumsdal landbrukslag et bygdedyrskue i 1949, selvsagt på Sollerød, der det første dyrskuet hadde vært.

I Ramnes har de ikke vært like gode på jubileum, for der feiret de i 1954 at det var 50 år siden første dyrskue i bygda, noe vi nå vet ikke stemmer.

Ramnes ungdomslag arrangerte så seint som på 1990-tallet marknad med dyrskue og eksteriørbedømming av ku og hest.

Tradisjonen fortsetter

«Åpen gård» på Bygdetunet Brår og Sensommerfestivalen på Våle prestegård er vel det nærmeste vi i dag kommer det gamle dyrskuekonseptet. I vår tid har databanker overtatt dyrskuenes betydning som dyrerøktermøteplass, og stevnene er i dag mer handelsdrevet enn utstillingsdrevet.

Noe Vivestad høstmarked er et godt eksempel på. Ellers finner vi fortsatt dyrskuer, mest kjent er kanskje katte- og hundeutstillinger, men nå drives disse av interesseforeninger, og ikke med statlig medvirkning.

Bondelag og bønder arrangerer kåringer, omtalt i ReAvisa ved flere anledninger tidligere, som bygger videre på mange av de gode avlsmålene til de gamle dyrskuene.

«Nye» møteplasser

Når det gjelder Vivestad høstmarked, Åpen gård på Bygdetunet Brår og Sensommerfestival på Våle prestegård, så er historien til disse tre arrangementene ikke så lang, sjøl om det for noen nok føles som om man «alltid» har drivi med dette.

Våle Sensommerfestival fikk navnet sitt i 2006, etter å ha vært et arrangement med «Sensommermoro» fra 2001. Dette var med litt annen form enn i dag. Moroa var for voksne over 18 år, og var i hovedsak konserter og fest.

Fra 2006 snudde man om på det hele, og vrei arrangementet mot det det er i dag: Et sted man kan oppleve historisk gårdsdrift, se gammelt håndverk og handle håndarbeid, grønnsaker og god mat.

Starta med «bygdestevne»

Også før disse festivalene har det vært arrangementer på Våle prestegård, men mer sporadisk og på forskjellige tidspunkt i løpet av året. Det første var i 1981, da ble det feira at man hadde pussa opp det gamle stabburet, og det ble feira med et «bygdestevne».

Da var det blant annet utstilling av gammel redskap samla inn fra bygdefolk i Våle, hestevandring med treskemaskin, tjærebrenning, og oppsetting av skigard. I tillegg var det baking av bakerovnsbrød og flatbrød, og det var bondebryllup med spillemenn.

Så man kan si at tradisjonen som Våle Sensommerfestival viderefører har sin spede begynnelse der.

Kirkeringen var først ute

På Bygdetunet Brår har det vært arrangert «Åpen gård» siden 1998, med omtrent samme aktiviteter som i dag. Dette er et samarbeid mellom historielaget, bondelaget og bygdekvinnelaget i Ramnes.

Her er det utstilling av gamle gjenstander og av dyr, salgsutstillinger, omvisninger og andre aktiviteter blant annet i smia. Historien med høstarrangement på Brår er derimot noe lengre.

I 1990 hadde man noe man kalte Høstmarked på bygdetunet, arrangert av Kirkeringen i Ramnes. Det var en litt mindre versjon av dagens arrangement, og ble arrangert i september.

Dette fortsatte til 1995, før Åpen gård på Bygdetunet Brår kom fra og med 1998.

Størst – og nyest

Vivestad høstmarked ble arrangert første gang i 2006. Da var det et lite marked hvor kun Sagatun og parkeringsplassen ble brukt som markedsplass. Seinere har markedet vokst, og er i dag et av de største i sitt slag i Vestfold.

Markedet har over 150 salgsboder med «alt fra bil til brød». Den gamle boksamlinga fra Vivestad bibliotek ble overtatt av Sagatun og fungerer nå som bokmarked, og får årlig flere hundre bøker fra privatpersoner.

Markedet ble starta som et tiltak for å få penger til vedlikehold av Sagatun. I tillegg til salgsbodene så har det vært mange forskjellige aktiviteter for både barn og voksne.

Underholdning fra scenen har vært fra både landskjente og lokale artister, blant annet Lars Martin Myhre, Ila Auto og Otto Junior.

Trekker til Re i titusenvis

I tillegg til disse tre har det vært arrangementer, bygdedager og markeder flere andre steder, blant annet på Hjerpetjønn, på Øyfjell i Fon, og i Undrumsdal.

ReAvisa konkluderte før korona at det i løpet av en og samme sommer var godt over 10.000 besøkende til landlig moro på marked og åpne gårder rundt om i Re.

Aktiviteten og kreativiteten har vært og er fortsatt stor i bygda vår.

Av Odd Roar Sulutvedt og Lars Jørgen Ormestad.

Fra og med denne helga: Marked og moro tre helger på rappen i Re.

LANDLIG MORO I RE: Vivestad er først ut, så Ramnes, og så Våle – tre helger på rappen i Re. Er vi tilbake til normalen før korona, så kommer godt over 10.000 mennesker til å trekke til Re for landlig moro de neste tre helgene. Foto: Stian Ormestad.