ENGASJERT REING: Øyvind Jonassen, tidligere folkevalgt for Høyre og engasjert reing. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Valgkampen går sin gang, og partiene er alle uten unntak mest opptatt av å gi befolkningen vage løfter om alt de skal bruke penger på bare de får din stemme, svært få fokuserer på inntektssiden, mener Øyvind Jonassen, engasjert reing og tidligere folkevalgt for Høyre.
Les mer om stortingsvalgkampen i Re – les papiravisa på nettavisa.
Dette er et leserinnlegg og gir uttrykk for innsenderens meninger og standpunkt.
Jeg har alltid arbeidet i privat næringsliv, og har vært prisgitt at de arbeidsgiverne jeg har hatt har hatt økonomi til både å gi meg lønn, men også kapital til å utvikle bedriften videre så den består over tid.
Når jeg prater med mange rundt temaet skatt, og da spesielt formuesskatt, blir jeg noen ganger litt forundret over hvor lite mange vet om hva denne skatten faktisk betyr. Det går mest i de vanlige argumentene om at de rikeste må bidra, at de ville blitt nullskatteytere osv uten formuesskatten.
Hjelper med litt fakta
REGNESTYKKE: Øyvind Jonassen har et eksempel på hvordan formueskatten kan slå ut. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Da hjelper det ofte å bringe noen fakta inn i diskusjonen. Det de fleste ikke tenker over, er at du kan stå med høy formue (god soliditet) uten at du besitter veldig mye kontanter som er i omløp (likviditet).
Det er mange familiebedrifter som har formuesverdier på mange 100 millioner, men som samtidig tar ut en helt normal lønn. I de aller fleste tilfeller er denne formuen maskiner, bygninger eller annet utsyr man trenger for å drive bedriften.
Jeg har laget et eksempel under som viser et eksempel der formuesverdien er 100 millioner, og eier gir seg selv en lønn på 1 million. Sitter man på formuesverdier på 100 millioner blir regnestykket følgende:
Det vil bli gitt en verdsettelsesrabatt på 20% slik at skattbar formue er 80mill.
Lav sats: 20 mill-1,7 mill = 18,3 mill x1%= 183.000kr
Høy sats 80 mill-20 mill = 60mill x1,1%= 660.000kr
Til sammen 843.000kr
Gjør norsk næringsliv mer sårbart
Personen det gjaldt tok ut 1 million i lønn før skatt, og med en skattesats på ca 45% vil han ha 550.000kr tilgjengelig å leve for, og det kan ikke betjene denne skattebyrden. Da er en mulighet å ta ut utbytte hvis bedriften har generert overskudd.
Gitt at bedriften gikk 4 millioner i overskudd, så har den betalt 22% i selskapsskatt, slik at det står igjen: 4 mill-880.000 i skatt = 3,120 mill. Når det skal hentes ut av bedriften som utbytte vil det påløpe nye 37,84 % utbytteskatt. 3,120 millx37,84%= 1,180608 mill
I det tilfellet vil eier ha igjen 1,933920 mill som kan brukes til å betale blant annet formuesskatt. Etter denne skatten (1,933920 mill-843.000) er det 1.090290 mill igjen.
Så langt tenker alle at det må være bra, 1.090.920 kr i overskudd, eller til å utvikle bedriften videre? Men hva med det året det ikke er overskudd? Da kan eier ha noen muligheter til å betale skattekravet: Bruke privat kapital dersom det finnes.
Stor fordel for utenlandsk eierskap
Tappe egenkapitalen dersom den består av penger, er dette utstyr og maskiner må man i så fall selge det man bruker for å tjene penger til bedriften (bygge ned). Selge aksjer dersom mulig, noe som betyr at man vannes ut som eier.
Begge de to siste alternativene vil gjøre arbeidsplassen til de ansatte mer utrygg da bedriften blir finansielt svakere. Det paradoksale, og som hele venstresiden i dag støtter, er at hvis det er utlendinger som eier bedriften så bortfaller hele formuesskatten.
Det vil i praksis si at utenlandske eiere har et klart fortrinn på norske eiere da de kan bygge opp bedrifter raskere, og de kan tåle år uten utbytte uten å tappe bedriftene.
Truer norsk eierskap – og norsk beredskap
Senterpartiet ved Trygve Slagsvold Vedum kjører beinhard retorikk med at Norge må ha kontroll på norske ressurser, mens han som finansminister bare innførte ekstra skatter, og i tillegg økte formuesskatten.
Det kan ikke være tvil om formueskatten truer norsk eierskap. I den senere tid er det også stemmer innen forsvar og beredskap som sier at dette i neste omgang kan true norsk beredskap.
Så kan jo eventuelle lesere tenke gjennom om det er noen som helst fornuft i at man skal betale, i mitt tenkte eksempel, formuesskatt på 80 millioner, når du i praksis ikke har mulighet til å få ut mer enn 49,75 millioner til din personlige økonomi. (1 mill – 37,84% skatt)
For meg som har arbeidet i snart 40 år i private bedrifter er det en selvfølge at vi ikke kan ha en skatt som favoriserer utenlandske eiere, og som gjør at norske kapitaleiere flytter ut slik at staten taper risikokapital og skatteinntekter.
Norge blir fattigere
Formueskatten er i hovedsak basert på en tanke om omfordeling og likhet, men det vil koste Norge svært dyrt. Når Røkke flyttet ut ble Innbyggerne i Norge 10.000 kr «likere», i Asker ble man 500.000kr «likere» følge professor Ole Gjems Onstad.
Men Norge ble fattigere da han tok med sin formue og sine bidrag ut av Norge og til Sveits. De som jobber i Aker systemet er nok glade for at Røkke nå kan videreutvikle arbeidsplassen til mange tusen arbeidere i Norge.
Det alle bør være klar over, er at for å dekke opp for de skatteinntektene som bortfaller når de rikeste forlater Norge, så må vi som er igjen betale mer for at provenyet skal holdes på samme nivå.
Men fortsatt jublet SV leder Kirsti Bergstø fra talerstolen når Kjell Inge Røkke flyttet. Forstå det den som kan.
Øyvind Jonassen, engasjert reing og tidligere folkevalgt for Høyre
– Jeg har ikke kjørt traktor før – aldri sitti i en, engang:
Les mer om stortingsvalgkampen i Re – les papiravisa på nettavisa.
Sjekk hvor du finner avisa i Re og omegn.
LIKER DU LOKALAVISA – VIL DU STØTTE JOBBEN SOM GJØRES?
REAVISA-VIPPSEN ER 54 02 82.
Les mer om styre og stell.
Les flere leserinnlegg i ReAvisa-arkivet.
