«SVERD I STEIN»: Olav Brunborg (77) med monumentet i bakgrunnen. Klar for avduking denne helga. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Bak ett kort kulepunkt i oversikten over alt som skal skje på prestegården denne helga, skjuler det seg en spennende historie: Avduking av «Sverd i stein».
Her kan du lese papiravisa på nettavisa – gratis.
Les også: Dagfinn kjører showet på Stallen pub.
Olav Brunborg (77) er viden kjent som smednissen under julemarkedene på Våle prestegård, og han smir også under Sensommerfestivalen.
Smia hans er en populær stand og aktivitet, år etter år. Årets Sensommerfestival blir enda mer spesiell enn de mange tidligere, med avduking av hans «Sverd i stein».
Sentral plass i bygda
PAKKES INN: Etter en liten pressekonferanse dagen før avduking blir monumentet pakka inn. Vi får håpe det blir enklere å få presenningen av under lørdagens seremoni, enn det var å få den på. På bildet ser vi kunstneren Olav Brunborg, Sensommerfestival-sjef Unni Bu og leder i Våle historielag Thorvald Hillestad. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Blant flere funn fra «kjempehaugen» på Våle prestegård er et enegget sverd av jern fra vikingtida, en gang lagt ned i en grav for å hedre den avdøde. Dette sverdet har Olav gjenskapt i form av en skulptur som skal avdukes til helga, under Sensommerfestivalen 2025.
«Det som en gang skulle hedre en avdød, løftes i dag som en påminnelse om stedets dype røtter og sentrale plass i bygda«, heter det i beskrivelsen av verket. Teksten er også gravert på en plakett på det godt over 100 kilo tunge monumentet.
Det er montert ved «kjempehaugen» på prestegården. Det 260 centimeter lange sverdet er et stort og flott blikkfang for gravhaugen.
Åtte år siden oppstart
DET ALLER FØRSTE BILDET: Barnebarnet Alexander Brunborg har vært med hele veien, fra første start som 10-åring. I dag, når verket er ferdig og klart til avduking, er han 18 år gammel. Foto: Privat.
– Det konkrete sverdet som ble finni i «kjempehaugen» har ikke vært tilgjengelig for inspeksjon, det eneste vi visste var at det var et enegget sverd, forteller Olav. Han har reist for å sjekke ut tilsvarende sverd, han har studert et sverd som ble finni i Hillestad på eiendommen Solberg mellom, under utbedringen av riksvei 280.
Det er også beskrivelser av sverd i litteraturen, som han har lena seg på underveis. – Etter mange vurderinger fant vi fram til en formening om hvordan sverdet skulle se ut.
– Neste steg var å finne ut hvordan vi kunne lage sverdet, det var uaktuelt å greie å smi et så stort sverd med det utstyret vi har til rådighet, forteller Olav.
Et imponerende arbeid
FORARBEID: Det gikk også mye tid til å studere andre sverd, andre monument og lese historie – og regne ut mål og disposisjoner for det ferdige produktet som nå er klart for avduking. Foto: Privat.
Derfor måtte det smis og sveises, det ferdige monumentet er satt sammen av flere deler underveis. Det ble aller først laga en modell i tre for å se hvordan det ville se ut på plassen. Så har det endelige sverdet i stål blitt til, over åtte år – fra 2017 til å være ferdig nå i 2025.
– Alexander var 10 år på det første bildet, forteller en lattermild bestefar – som har hatt med seg barnebarnet på prosjektet hele veien, – i dag er han 18 år.
Lokalavisa har fått bilder fra første start til siste hånd på verket, på plass på prestegården. Det er en imponerende innsats som er lagt ned, med stor faglig tyngde.
– Nei, smed var jeg ikke
SMEDNISSE: Slik er vi vant til å se Olav Brunborg, som for eksempel smednisse på julemarked på prestegården, eller under Sensommerfestivalen. Bildet er fra julemarked tilbake i 2018, da «Sverd i stein»-prosjektet var helt i startgropa. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
– Du finner på mye rart når du blir pensjonist, veitu, svarer Olav med en latter når lokalavisa spør om han har jobba som smed gjennom livet. – Jeg er i grunn bilmekaniker og biloppretter. Og så har jeg vært med på å utvikle det datasystemet som forsikringsselskap bruker til å taksere skader på biler.
– Men smed var jeg ikke, sier han og humrer godt i skjegget. Da han begynte å jobbe på bilverksted, blant annet hos Frydenberg på Sørby, var det flere eldre karer på verkstedet som hadde erfaring som smed fra tidligere.
– De var veldig på det å lære bort så mye de kunne til sånne ferske på verkstedet som meg, de prata hele tida om å smi. Og akkurat sånn har jeg blitt sjøl nå, en gammal kar som helst bare prater om å smi.
– Ungane blir helt i hundre
FLAMMENDE HJERTE: Fascinerende for små og store, når det smis hjerter i stål. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Olav hadde litt peil, men bare som hobby ved siden av jobben i bilbransjen. Da han ble pensjonist gikk han fullt og helt inn i faget og lærte seg alt han bare kunne makte å lære seg, og han etablerte ei lita smie hjemme i Rånerudåsen der han kunne smi fra morgen til kveld.
– Det er udømmelig spennande. Nå holder jeg kurs og blir huka inn både her og der. Spesielt flott er det å smi på markeder og festivaler, som her på prestegården. Du ser ungane blir helt i hundre!
Enten du er liten eller stor, det er den samme fascinasjonen: – Det er så spennende, de er helt imponert over at det går an, at vi får det til. Vi smir hjerter og små fine ting, og ungane blir så stolte.
Visste det ville bli tidkrevende
TAR FORM: Her blir de første delene sveisa sammen. Flere år seinere er det tidkrevende arbeidet ferdigstilt og verket skal offisielt avdukes denne helga. Foto: Privat.
Ideen kom for mange år siden, da Olav var smednisse på prestegården: Kunne ikke han smi et sverd som et monument over historien og sverdet som en gang ble finni her. Og Olav gikk med på å gi det et forsøk, men uten at det skulle være noe tidspress. Han hadde en ide om hvor mye arbeid det kom til å bli.
– Så har det også tatt lang tid, sier han og ler godt. – Åtte år og flere 4H-oppgaver for Alexander, oppsummerer han. Olav har fem barnebarn, alle gutter, alle har vært med i smia og på prosjektet.
Men aller mest Alexander, fra han var 10 år til han nå er 18 år har han inkludert prosjektet i sine 4H-oppgaver opp gjennom åra. Å smi med bestefar har vært en fin del av oppveksten.
– Gleder oss til tida i smia
FLETTER KABEL: Alt Installasjon er blant flere gode hjelpere, de donerte jordingskabel av kobber til fletting av pynten på hjalten, eller håndtaket, på sverdet. Foto: Privat.
Å ha med seg barnebarna i smia er stor stas, både for bestefar og for barnebarna. – Det er utrolig gøy å ha et sånt prosjekt som dette på tvers av generasjonene. Vi gleder oss til hver gang vi skal i smia.
– Det blir en liten sammenkomst. Der vi møtes, snakkes og gjør noe gøy og spennende sammen. Først fikk de ikke lov til å lage sverd, det var ikke noe foreldrene likte.
– Men så plutselig glapp det ut av en av dem et «ja», og da ble det sånn, da. Og da skal jeg si de banka i vei! Og det har de fortsatt med.
En stor attraksjon, år etter år
STILLER UT: Sverdet har vært på en turne til andre marked og festivaler i sommer, her i Stokke, før det får sin rettmessige plass ved «kjempehaugen» på Våle prestegård. Foto: Privat.
Sverdet har tatt form og er nå på plass, ferdig montert, klar til høytidelig avduking, lørdag 6. september klokka 13.00, under Sensommerfestivalen 2025. Barnebarna har hjelpa til med å løfte på plass og montere monumentet.
– De sier sjøl at de mest har hjelpa til med å løfte og bære, sier Olav, men han skryter av all hjelp han har fått av dem.
Under Sensommerfestivalen 2025 vil Olav være på plass også for å smi, som vanlig. En stor attraksjon, år etter år.
Kort om «Sverd i stein»:
- Klinga er sveist sammen av 3 mm flattstål som det er knekt en profil i, for at det ikke skal slå seg når det blir sveist. Flatstålet er sveist sammen med 28mm firkantstål. Eggen er satt sammen av Ø6 mm rustfri stang. Stålet som er brukt er vanlig konstruksjonsstål S235JR.
- Stålet i fremre og bakre hjalte (handtak) er 10mm stålplate på topp og bunn og sveisa sammen med 5mm x25mm flatstål som er bøyd til for å få fasongen på fremre og bakre hjalte. Stålet rundt hjaltene er varmet og bøyd med autogen sveiseapparat.
- Midtpartiet av hjalten er laget av gamle sylinderforinger til en dieselmotor, kobberplaten er fra en gammel varmtvannsbereder med kobber innertank. Samt kule fra en gammel vannkran og toppen av en rustfri oksygenbeholder. Det er også brukt deler av et lager fra en bil. Hjaltene er festa sammen med klinga ved hjelp av gjengestenger innvendig i hjaltene.
- Sverdet er rustbeskytta innvendig med Lanolin olje som er pressa fra saueull. Utvendig er det tanken at bladet og deler av hjalten skal ruste naturlig og få en rustbrun farge, at kobberet på hjalten skal bli grønn med tida.
- Sverdet støer seg på en stein. Det ble laga et spor i steinen og sverdet er limt til steinen. Rundt steinen og sverdet er det fylt på bark.
- Gode hjelpere underveis i prosessen er Hengsrød Smie, avd. Hillestad v/Reidar Emil Brevik. Bøyd profilen i klinga (bladet). Alt Installasjon, jordingskabel av kobber til fletting av pynten på hjalten. Bjørn Jonstang, jordingskabel av kobber og rester fra nybygg.
- Det er blitt studert bilder av Sverdene i Hafrsfjord, ved Stavanger, Snartemosverdet i Hægebostad, fra gården Snartemo, og sverdene til sverdsamler Oddbjørn Fritzøe i Borre. Sverdmiljøet på Facebook, blant andre arkeologisk konservator Vegard Vike som hadde målt opp Lesja-sverdet.
- Skriftelige kilder er Re-minne 2008, Gravfeltene ved Våle prestegård av Lena Fahre. Råd og motivasjon fra Tingvatn fornminnepark, Snartemosverdet ved Katja Regevik, avdelingsleder Tingvatn fornminnepark for Vest-Agder-museet.
- Sverdene i Hafrsfjord og sverdet i Hægebostad er festa til fjell, kanskje «vårt» er det tredje sverdet i Norge som er festa til fjell.
Se flere bilder av «Sverd i stein»:
TESTING-TESTING: Olav Brunborg med «prøvesverdet» laga i tre. Foto: Privat.
NYSGJERRIGE: Mange firbeinte som lurte på hva det var, dette testprosjektet. Foto: Privat.
UTREGNINGER: Mye planlegging måtte til, med dertil utregninger av mål og proporsjoner. Foto: Privat.
SVEISEJOBB: Barnebarnet Alexander er i gang med sveisejobb på hjalten, eller handtaket. Foto: Privat.
TAR FORM: Sverdet begynner å ta form etter utforming, sveising og pussing. Foto: Privat.
SVEISEJOBB PÅ STEDET: Olav bruker også sveiseapparatet ved montering ved Våle prestegård. Foto: Privat.
SITTER SOM STØPT: Barnebarnet Alexander murer fast monumentet. Foto: Privat.
PÅ PLASS: Sverdet reiser seg, med god hjelp av barnebarnet Iver Brunborg. Foto: Privat.
FERDIG MONTERT: Monumentet har blitt en snakkis allerede, og denne helga blir det offisielt avduket. Foto: Privat.
RUST-TEST: Av alt som er blitt gjort, så har også Olav og barnebarna testa rusting av stål og hvordan kobber får grønnfarge over tid. Begge deler vil skje med «Sverd i stein». Foto: Privat.
PLAKETT: – Denne skal ikke ruste, forteller Olav, – denne er spesielt fin. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
LITEN PRESSEKONFERANSE: NRK og ReAvisa møtte opp dagen før avduking for å ta en prat med mannen bak verket og historielagslederen. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
INFOTAVLE: Her kan du lese mer om historien og spor fra vikingtid rundt prestegården. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
SISTE HÅND PÅ VERKET: Olav har jobba lenge med denne vakre utsmykkingen. Nå er det bare timer igjen til avduking, det skjer lørdag 6. september klokka 13.00 under Sensommerfestivalen på Våle prestegård 2025. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Les om årets Sommerfestival – med program for begge dager.
– Jeg har ikke kjørt traktor før – aldri sitti i en, engang:
Les papiravisa på nettavisa – august 2025
Sjekk hvor du finner avisa i Re og omegn.
LIKER DU LOKALAVISA – VIL DU STØTTE JOBBEN SOM GJØRES?
REAVISA-VIPPSEN ER 54 02 82.
