
RØDT: Maren Njøs Kurdøl og Lotte Uth Gjersøe, 1. og 3. kandidat til stortingsvalget for Rødt i Vestfold. Foto: Mats Høilund.
Visste du at det å være kvinne innebærer større risiko for feilbehandling, feildiagnostisering, feilmedisinering, og å få diagnoser der man har liten eller ingen behandling? Visste du at liggetiden på barsel etter fødsel er redusert med 30 % siden 2000, og at stadig flere sliter med fødselsdepresjon?, spør Rødt-duoen.
Les mer om stortingsvalgkampen i Re – les papiravisa på nettavisa.
Dette er et leserinnlegg og gir uttrykk for innsenderens meninger og standpunkt.
Vi tenker ofte at Norge er verdens beste land å bo i, særlig hvis du er kvinne, og det skal ikke nektes for at det er mye som er bra i Norge. Likevel er det slik at mange kvinner i løpet av sitt liv vil oppleve at de vil trenge helsehjelp, men ikke kan få den hjelpen de trenger.
Kvinner utgjør halvparten av verdens befolkning, likevel går bare 1 % av verdens helseforskning til kvinnespesifikke lidelser, og bare 2 % av medisinsk forskning tar hensyn til kjønnsforskjeller.
Mangler kunnskap og god behandling
Dersom en kvinne får hjerteinfarkt er det 50 % lavere sannsynlighet for å få riktig diagnose i helsevesenet, og dermed større sannsynlighet for at hun dør av det.
Tre av ti kvinner i overgangsalderen har så store plager at det går ut over livskvalitet og evne til å jobbe. Mange får samtidig feil diagnoser og behandling.
Kvinner rammes av sykdommer som lipødem, endometriose, adenomyose, PCOS, vulvodyni, og generelt auto-immune og kroniske sykdommer.
Felles for disse sykdommene er at det ikke finnes verken god nok kunnskap eller god behandling i helsevesenet.
Dårligere fødselstjenester
Høyresida i norsk politikk er glad i å påpeke at vi ikke føder nok barn i Norge, og vil gjerne at kvinner skal få flere barn. Samtidig legges det ned fødeklinikker og lokalsykehus, det er for få rom på barsel, og det er sommerstengt på fødeklinikker i høysesongen for fødsler.
Samtidig jobber sykehusene aktivt for å få ned liggetiden etter barsel, jordmødre slutter på grunn av høy arbeidsbelastning og det er en økning i fødselsdepresjoner. Å føde barn i enkelte deler av Norge er blitt risikosport.
I tillegg skal gravide nå nærmest presses til å stå i jobb fram til fødsel fordi de må tåle å være slitne.
Er det egentlig så rart at fertile kvinner i Norge velger å føde få eller ingen barn?
Ikke likeverdige helsetjenester
Vi veit at kvinner og menn ikke har likeverdige helsetjenester i Norge. Skal vi rette opp dette trengs det et krafttak. Det er mange tiår med etterslep som må tas igjen. Regjeringen har gjort noe, og det er vel og bra, men det holder ikke.
Husk at kvinner utgjør en betydelig andel av sysselsatte i Norge, samtidig som kvinner også er høyest representert i andelen deltidsansatte og uføre. Det vil være god samfunnsøkonomi å sørge for at vi har gode føde- og barseltilbud i hele Norge. Også der det ikke bor så mange.
Og det er god samfunnsøkonomi i å bevilge betydelig mer penger til forskning på, og kunnskap om kvinnehelse – slik Rødt gjør i sitt alternative budsjett: Hele 148 millioner kroner.
Sparer seg til fant
Videre ser Rødt at sykehusenes økonomi ikke er bærekraftig, og sparetiltakene gjør at fødselsomsorg, psykisk helse og rusomsorg stadig nedprioriteres. Derfor ønsker vi å styrke disse områdene med 540 millioner kroner.
Det heter at man ikke skal spare seg til fant, men det er nettopp det vi gjør når vi ikke prioriterer kvinnehelse.
Maren Njøs Kurdøl og Lotte Uth Gjersøe, 1. og 3. kandidat til stortingsvalget for Rødt i Vestfold.