
NORGESHISTORIENS KORTESTE KOMMUNE-HISTORIE: Re kommune ble til med en frivillig sammenslåing av Ramnes og Våle i 2002. I 2020 ble Re slått sammen med Tønsberg kommune, uten en folkeavstemning med flertall for. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
I Klassekampen beskriver Bjørgulv Braanen godt tapet av demokrati ved kommunesammenslåinger, dokumentert av Telemarksforskning, skriver Heming Olaussen. – Sånn utarmes grunnlaget for et lokalsamfunn – skritt for skritt.
Vil re-etablere Re kommune: – Ville vært en robust kommune.
Les mer om stortingsvalgkampen i Re – les papiravisa på nettavisa.
Dette er et leserinnlegg og gir uttrykk for innsenderens meninger og standpunkt.
Temaet som beskrives i Klassekampen er valgdeltakelse. Som altså blir lavere etter kommunesammenslåing enn før, og markant mindre i den gamle kommunen som er blitt del av den nye og større.
Det demokratiske problemet er imidlertid enda større enn det Braanen beskriver. Ut fra egne erfaringer med sammenslåinga mellom Re og Tønsberg til «nye» Tønsberg kommune, mener jeg å observere at også deltakelsen i de politiske partiene går ned – spesielt i partiene fra den «gamle» kommunen, i dette tilfellet altså Re.
Det meste forsvinner til Tønsberg?

PROTESTERTE MOT SAMMENSLÅING: Heming Olaussen ble som SV-representant i gamle Re kommune en svært aktiv og synlig stemme i mot sammenslåinga. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Det betyr at den direkte innflytelsen på partiprogram og praktisk politikk fra Re-delen av kommunen blir svekka, og at de mer sentrale delene av partiene fra Tønsberg blir økt. Jeg vil tro at dette er en effekt som vil være gjenkjennelig veldig mange steder, og skulle gjerne sett forskning også på dette.
Men det blir verre. Kommunesammenslåinger har i seg en sterk sentraliseringseffekt. Man skal jo «kvitte seg med» to eller flere rådhus, dobbelt sett av direktører/kommunalsjefer etc. Altså spare penger, eller «effektivisere», som det helst kalles.
Denne effekten er ofte lite målbar – folk skal jo sikres en eller annen jobb, de skal ikke gå ned i lønn osv. Greit nok, men det som ofte skjer – og i hvert fall i Re – er at også tjenester sentraliseres til hovedbølet (Tønsberg).
Storkommunen slutter å bruke lokalt næringsliv
Tjenester som ofte var velfungerende og nær folk blir nå sentralstyrte og fjerne – enten det gjelder NAV, publikumsservice, kulturtiltak eller administrative tjenester. Kommunen blir fjern og byråkratisk, der den tidligere opplevdes som nær og direkte. Man kjente ordføreren og politikerne, ting var forutsigbare og gjenkjennelige.
I eksemplet Re har vi opplevd at en framsynt politikk med tanke på omsorgs- og sjukehjemsplasser med tanke på framtidige behov er «spist opp» av Tønsbergs underskudd i tilbudet, og at reinger således ikke har noen som helst garanti eller sikkerhet for at nær-helsehuset blir stedet man kommer til når behovet oppstår.
I den krevende økonomiske situasjonen kommunen(e) har kommet opp i leites det med lys og lykter etter innsparingsmuligheter. Så da er plutselig skolers og barnehagers innkjøp hos den lokale kjøpmannen ikke lenger aktuelt – et firma i Oslo kan skaffe ungene mat og varer billigere!
Lokalsamfunn utarmes – skritt for skritt
Sånn utarmes grunnlaget for et lokalsamfunn – skritt for skritt. Fremdeles er Re et sterkt lokalsenter, og fremdeles har reinger en sterk identitet som reinger. Men fortsetter sentraliserings- og «effektiviserings»politikken i samme leia, kan vi fort se et oppsplitta lokalsamfunn uten noen annen identitet enn å være en «utkant».
I motsetning til det aktive og nære lokalsamfunnet Re rakk å bli etter den vellykka, frivillige kommunesammenslåing mellom de to likeverdige småkommunene Våle og Ramnes 20 år tidligere.
Jeg tror dette kan være en situasjon mange lillesøster-kommuner kan kjenne seg igjen i etter den forrige bølgen med (tvangs-) sammenslåinger av kommuner under Erna Solberg.
Er demokratiet bare festtaler og kakepynt?
Når Høyre igjen ønsker å sette kommunesammenslåinger på dagsorden for neste stortingsperiode er det neppe av hensyn til befolkninga i mindre kommuner, men fordi Høyre aldri har hatt sansen for de verdiene småkommunene representerer.
Dessuten blir det enklere å privatisere kommunale tjenester jo større kommunene er. Fortjenestemuligheter ditto for selskaper innen barnehage, helse og omsorg.
Hvis demokrati virkelig er viktig, håper jeg alle gode krefter går mot sentraliseringspartienes ønske om nye kommunesammenslåinger.
Spørsmålet er om demokratiet virkelig er en viktig verdi, eller bare festtaler og kakepynt?
Les mer om et sjølstendig Re i ReAvisa-arkivet.

ENGASJERT REING: Heming Olaussen, SV-medlem og engasjert reing. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.