GODT I GANG: Marie Pleym (25) fra Holmestrand har allerede starta som sogneprest i Re, det skjedde midt på sommeren i år. Biskopen skal ordinere henne førstkommende søndag. – Det er en høytidelig seremoni jeg er spent på og som jeg gleder meg til. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Marie ble advart om at hun som ung og nyutdanna kvinnelig prest kunne møte på fordommer. Det har hun ikke sett noe til, her i Re. – Bare varme og godhet – og nysgjerrighet.
Last ned juleavisa – gratis.
Marie Pleym (25) kom rett fra siste eksamen i juni og starta som sogneprest i juli – og i august leverte hun sin masteroppgave.
En hektisk sommer ble starten på hennes prestegjerning. Førstkommende søndag skal hun ordineres av biskopen i Domkirka i Tønsberg.
– Åpen kirke – for alle
UNG KVINNELIG PREST: Marie ble advart underveis på teologistudiet, men har ikke opplevd noen fordommer mot henne som ung kvinnelig prest her i Re. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
På studiet blir man advart om at det kan komme negative reaksjoner på unge, kvinnelige prester, men det har ikke Marie opplevd i det hele tatt. – Jeg har ikke møtt noen som er ufine eller at noen har uttrykt misnøye. Jeg har bare opplevd varme blikk og at det er godt å komme hit, forteller 25-åringen til ReAvisa.
– Folk viser en genuin glede over at jeg kommer som ny prest, og folk er nysgjerrige. Det er ordentlig trivelig.
– Hvert fall når man har hørt advarsler om at det kan by på utfordringer – å være kvinne og ung.
Kirka må henge med i tida
– Det er ikke så lenge siden, sett i et historisk perspektiv, at det ville vært helt utenkelig at ei dame holdt en preken. Men kirka må henge med i tida, mener Marie. Det betyr at kirka må være åpen for alle. Spesielt ungdommen, og det er et uttalt mål for Marie å nå fram til de unge i bygda.
– Mange har sin barnetro, eller de har en formening om hva de tror på. Mange merker at de mangler et språk for å sette ord på det. Jeg var nesten voksen sjøl før jeg fant de rette orda.
HAR LANDA I RE: – Jeg har ingen fancy kall-historie å by på, det var aldri ett punkt i livet der jeg tenkte: Det er prest skal jeg bli!, forteller Marie. Prestekallet kom heller litt snikende, over tid. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
– Da skjønte jeg hvor viktig det var, å kunne uttrykke sin tro.
Trekker snittalderen ned
– Det er en høy snittalder på de som kommer på gudstjeneste og som bruker kirka aktivt. Jeg vil gjerne være med på å trekke den snittalderen ned.
Marie forteller at hun er ikke noe søndagsskolebarn. Da hun var liten ville hun bli dyrlege fordi hun er så glad i dyr – men så kom hun på at da må hun i tillegg til å redde dyr også avlive dyr, og det var ikke aktuelt.
Da ble drømmen å bli arkitekt eller politi.
Alltid bodd «rett borti gata»
Men da hun skulle søke studieplass, hadde teologi for lengst seila opp som førstevalg. Så da ble det å bli prest, her i Re. Et sted hun ikke er helt ukjent med. Hun har alltid bodd «rett borti gata»: Oppvokst i Drammen, ungdomsåra i Hof, og så hybel i Tønsberg. Snart bor hun i Holmestrand med mann og to katter.
– Jeg merker så mye varme fra folka her, det er skikkelig trivelig. Det har allerede vært spennende samtaler, både planlagte og flere på sparket. Vi er jo her for folk, og folk oppsøker oss, sier Marie som deler prestegjerningen i Re med Ragnhild Christophersen.
Marie er sogneprest i Våle, Fon og Vivestad kirker, og Ragnhild i Ramnes og Undrumsdal kirker. I praksis har det veldig lite å si, for de deler på oppgavene på tvers av kirkesogn.
Framskutt rolle
Aldri før har det vært bare kvinnelige prester i Re, Ragnhild har vært sogneprest i fem år nå – hele veien med eldre mannlige kollegaer. Presterollen, som kirka ellers, er i endring. Men det er fortsatt en framskutt rolle å fylle i lokalsamfunnet, sognepresten skal være der for folk i sorg og glede.
– Jeg har ingen fancy kall-historie å by på, det var aldri ett punkt i livet der jeg tenkte: Det er prest skal jeg bli!, forteller Marie.
– Jeg fikk øynene opp for teologi som fag på videregående, inspirert av en lærer som hadde studert det.
Variert arbeid
RESPEKT FOR ROLLEN: Marie sier seg å være både liberal og konservativ, og vil ikke bli satt i en av de båsene. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Da tenkte jeg at dette var interessant, og det er jo et yrke – det er sikkert spennende å drive med? Å være prest er jo så vidt som du kan få det: Det er historie, og det er her og nå. Det er psykologi, det er sorg og det er glede. Du kommer tett innpå folk, inn i folks liv.
– Det er både dåp og giftemål, men også fortellinger om et langt og spennende liv ved livets ende. Det er en givende jobb, rett og slett. Det jeg liker best, er at det er veldig variert. Og at jeg får møte så mange folk, så masse forskjellige folk.
– Jeg har jobba som prestevikar her og der, og da rakk jeg aldri å bli skikkelig kjent med folka og stedene jeg jobba på. Nå er jeg glad for å ha landa her i Re.
Sjelesorg-faget
– Jeg gleder meg til å bli kjent med folka i bygda, og la folk bli kjent med meg, sier Marie, som ser for seg å bli i jobben her i Re, kanskje kombinert med videreutdanning innen sjelesorg-faget.
– Jeg har ett og annet i bagasjen, tross at jeg helt åpenbart har levd kortere enn mange av mine kollegaer rundt om, sier Marie og ler litt.
Men hun blir alvorlig når hun forteller om en krise i familien, etter at et ungt familiemedlem døde som liten gutt.
Åpen i møte med kriser
– Jeg har sett lidelse og urettferdighet. Jeg har opplevd hvor ulikt vi kan sørge, og hvor irrasjonelle vi kan bli. Krisemodus er så mangt, for oss mennesker.
Marie vil ikke bli satt i bås som enten konservativ eller liberal prest. – Jeg er konservativ i den forstand at jeg er glad i det høykirkelige og at vi holder oss til en fast liturgi.
– Men så er jeg liberal i den forstand at jeg er opptatt av at kirka skal henge med i tida og gjerne være mer tilgjengelig for folk enn det den er i dag.
Kjærlighet er kjærlighet
– Som for eksempel: Skal vi endre på tidspunkt for gudstjenester? Det er vel ganske liberalt å tenke i de baner. Men hvis du spør om jeg vil vie likekjønnede par, så er svaret ja. Kjærlighet er kjærlighet – punktum.
– Det er vår oppgave som kirke å kjempe for kjærligheten, mener Marie.
Det hun gleder seg mest til er å møte konfirmantene denne høsten.
Brenner for ungdomsarbeid
– Jeg har så mange ideer og er så gira! Vi skal ha det gøy og lære masse av hverandre. Konfirmant-undervisninga brenner jeg skikkelig for. Det er kanskje noe av det viktigste kirka driver med, etter mitt syn, sier en engasjert sogneprest.
– Kanskje klarer vi å senke snittalderen litt, også, sier Marie, som mange har hilst på allerede. Nå er det tid for ordinasjon, det skjer i Tønsberg domkirke søndag 11. desember klokka 11.00.
Denne dagen er menighetene i Re sine gudstjenester flytta til domkirka.
En hellig handling
Ordinasjon er en hellig og høytidelig handling. Det er løftesavleggelse, utrustning og velsignelse over den tjenesten man går inn i. Det er biskop Jan Otto Myrseth som foretar ordinasjonen. Det en stor festdag for ordinanden, det vil si presten, og ikke minst menighetene.
Søndag 15. januar blir Marie formelt innsatt i stillingen som sokneprest i Våle, Fon og Vivestad av domprost Marta Botne. Da blir det fellesgudstjeneste i Våle kirke med påfølgende kirkekaffe på Våle samfunnshus.
Og en god anledning til å ønske vår nye prest varmt velkommen, skriver menighetene i Re på Menighetssida i den siste ReAvisa på papir – last ned gratis.
RE-KIRKA: Marie Pleym er ny sogneprest i Våle, Fon og Vivestad kirker. Hun deler prestegjerningen i Re-kirka med Ragnhild Christophersen som er sogneprest i Ramnes og Undrumsdal. For første gang noensinne har vi bare kvinnelige prester her i Re. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Her finner du avisa: – Plukk den med deg i forbifarta.
Se bilder fra ei trivelig førjulstid i Re – oppdateres.
Les mer om jul i Re.
