HISTORIE: Re kommune-skiltet er historie, og Re som egen handelsstatistisk enhet hos Statistisk Sentralbyrå (SSB) er historie. Men handelen fortsetter som før, med «service som på landet og utvalg som i by’n». Arkivfoto: Stian Ormestad.
ReAvisa har år etter år skrivi om piler som peker oppover for Re. Den aller siste handelsstatistikken for Re kommune viser at handelen økte mest her i hele Vestfold.
– Om vi skal bytte navn på Re-torvet? Det skjer ikke!
Det har vært et mantra i hele Res historie at vi ikke må til by’n for å skaffe det vi trenger.
Og at færre og færre sparer seg for byturen, viser tallene.
Stolte av alt det som vokser fram av tilbud
Vi er stolte av det som har vokst fram av små og store tilbud, over hele Re.
Det gjenspeiles blant annet i Re-torvets slagord:
«Service som på landet, utvalg som i by’n».
Og vi er flinke til å bruke det lokale næringslivet.
Alt fra små butikker til store kjøkkenprodusenter.
I framtida er vi en del av Tønsberg-tall
Ramnes og Våle ble i sin tid slått sammen til Re kommune for å stå i mot bykommunene rundt, som en større og sterkere landkommune.
Vi veit jo åssen det gikk.
Nå er det siste gang ReAvisa får oversendt en egen handelsstatistikk for Re, fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).
Til neste år er vi en del av Tønsberg-tallene.
Og da kommer nok Re til å dra Tønsberg opp.
Re på topp – med klar margin
For handelsstanden i Re går inn i nye Tønsberg med flagget til topps.
Så til de grader:
I gamle Vestfold fylke var gamle Re kommune den kommunen med aller størst handelsvekst, det vil si vekst i omsetningen per innbygger, og det med god margin:
Hele 4,4 prosent økning i landlige Re.
Og det foran flere bykommuner som Sandefjord med 4 prosent og Holmestrand med 3,6 prosent som henholdsvis nummer to og tre.
Tønsberg nesten helt på bånn
Vår sammenslåingspartner, gamle og – i denne sammenheng ikke fullt så – gode Tønsberg, kom to plasser fra bånn med bare 1,4 prosent.
I Re økte handelen per innbygger med godt over tre-gangen i forhold til gamle Tønsberg.
Re økte også mer enn tre-gangen sammenlikna med landsgjennomsnittet.
Alt dette viser SSB-tallene, der Re er nevnt for siste gang.
Statistisk sett er Re historie
Skal vi i framtida vite hvordan det går med Re som sted, så sliter vi litt.
Sjøl om ReAvisa fortsetter å dekke Re som sted, er Re radert ut som en egen statistisk enhet.
Hos SSB får ReAvisa bekrefta at dette er den siste handelsstatistikken for Re.
2019 ble det siste året, både for Re kommune og egne Re-tall.
Gir seg på topp
Lokalavisa får opplyst at en del statistikk kan brytes ned til grunnkretser, men det gjelder mer for saker og ting som folketall og infrastruktur.
Ikke for handelsstatistikk og andre lokale tall og trender, som lokalavisa har fulgt med på med stor interesse.
Og som har vært godt lesestoff. Og ikke minst nyttig info for oss i lokalsamfunnet.
Som en bekreftelse når ting blir gjort riktig, eller en korreks hvis ikke.
Vi famler ikke helt i blinde, da
– Helt riktig at ikke Re vil dukke opp i SSBs oversikter framover, ja, får ReAvisa bekrefta på telefon med det statistiske sentralbyrået.
Litt vemodig og veldig synd, men til trøst: Handelsstanden i Re gikk ut av SSB-statistikken på topp.
Samtidig er det ikke sånn at det lokale næringslivet famler helt i blinde framover.
Det blir bare enda viktigere å føre egen statistikk. Som for eksempel Re-torvet gjør, fra år til år.
Vi skal a’ følge med!
Re-torvet kunne nemlig på nyåret melde om en økning i omsetningen med hele 6,7 prosent i 2019, sammenlikna med omsetninga året før.
Kjøpesentere ellers i Vestfold hadde til sammenlikning en marginal økning på 0,3 prosent.
Så vi ReAvisa vil følge med og rapportere om tall i framtida, også.
Blir ikke kvitt oss så lett, si!
Les også: Re-torvet fortsetter å vokse og setter ny rekord!
Les også: Krisetider for kjøpesentere? Ikke på Revetal!
Les mer om lokalt næringsliv i Re.
