Leserinnlegg: Tilbudet fra staten ville gitt en økning på cirka 2,3 prosent

LESERINNLEGG: Arbeiderpartiets Trude Viola Antonsen har et leserinnlegg i ReAvisa der hun er svært indignert over dagens regjering, og bruddet i jordbruksforhandlingene. Foruten «nyttige» avklaringer om at det ikke holder å være vokst opp på gård, at kuer har halen bak osv når en skal kalle seg bonde, er det lite faktainformasjon i innlegget, mener Øyvind Jonassen (H) i dette tilsvaret.

Først og fremst vil jeg understreke at jeg personlig har stor respekt for bondens arbeid, og jeg har gjennom egne erfaringer i mange år sett hvilken formidabel innsats som kreves for å drifte en gård. Dette gjelder spesielt de som driver med husdyrhold.

LESERINNLEGG: Øyvind Jonassen (H) mener også at man må ha respekt for bondens arbeid. Foto: Stian Ormestad.

Nå kan det også legges til at dette er ikke veldig ulikt andre selvstendige næringsdrivende som også legger ned en innsats utover det vi gjør som vanlige lønnsmottakere.

At det er delte meninger om tilbudet bøndene fikk er det liten tvil om. Men å etterlyse respekt mens en harselerer vilt om andres rolle uten et eneste fakta om hvorfor fremstår som det motsatte.

Den direkte foranledningen for bruddet var at bondeorganisasjonene la frem et krav på 1450 millioner, staten tilbød 410 millioner. Tilbudet fra staten ville gitt en økning på ca 2,3% i rammen.

I tillegg hadde bøndene muligheten til å øke denne rammen med opp til 2,2% ved å vri produksjonen i en retning som skaper markedsbalanse. Det er ulogisk å bruke tilskudd for å produsere mat vi ikke trenger (overproduksjon), men vi har for lite av andre matvarer.

Så kan det sikkert diskuteres hva som er en god nok utvikling, men igjen er det en god regel å ta utgangspunkt i fakta.

I 2014 ble det også brudd i forhandlingene med staten, og da gjorde stortingsbehandlingen at den totale rammen endte på 400 millioner etter en påplussing på 250 millioner. I 2015 var også rammen 400 millioner, mens det i 2016 ble inngått en avtale med en ramme på 350 millioner.

Dette har gjort at landbruket i perioden har hatt en inntektsvekst på 18,1 %, mens lønnsutviklingen for andre grupper i samfunnet i denne vanskelige perioden for AS Norge har vært på ca 7,1%.

Sett i lys av det overstående er det fullstendig urealistisk når bondeorganisasjonene krever et beløp som tilsvarer en økning på over 9% i et enkelt oppgjør. Dette vet bondeorganisasjonene, men det er valgår og bøndene vil sikkert hjelpe SP og skape en virkelighetsoppfatning som ikke stemmer med virkeligheten.

Det at det er valgår er trolig også forklaringen på Trude Viola Antonsen sin voldsomme tirade mot regjeringen, da fakta er at tilbudet i år ikke skiller seg vesentlig fra tidligere år.

Det har i regjeringsperioden vært en økning i matproduksjonen i Norge. Det er færre bønder som legger ned nå enn under forrige regjeringsperiode. Nedgangen i dyrkbart areal har stagnert, og inntektene for bøndene øker.

Det er helt greit å drive valgkamp, men av respekt for velgerne er det et godt prinsipp å ikke tilbakeholde fakta. Da kan velgerne vurdere om de synes tilbudet til bøndene er urimelig eller ikke.

AS Norge har mange viktige yrkesgrupper som skal betales over statsbudsjettet. Både politi, sykepleiere, fengselsvesen osv har en utvikling innenfor den prosentvise rammen som er skissert i tilbudet til bøndene.

Det er regjeringens plikt å gjøre prioriteringer på vegne av hele samfunnet, og ikke bare enkelte grupper selv om det er lett å se at bøndene er svært viktig for samfunnet vårt.

Nå blir det opp til stortinget å fastslå den endelige størrelsen på avtalen, og det blir spennende å se hvor langt Ap er villig til å strekke seg når realitetene nærmer seg.

Øyvind Jonassen, Re Høyre

Les mer om jordbruksoppgjøret:

Les også: – Vi får flere tomler opp enn tuting

Les også: Flammende protest mot landbruksmeldinga – se video!

,