- Det vi finner her, skiller seg fra mange andre funn

GRAVER I RE-JORD: Birgitte Bjørkli, utgravningsleder fra Kulturhistorisk museum ved Universitet i Oslo, kjente ikke til Re så godt fra før av, men nå er hun blitt skikkelig lokalkjent. Og historien graver hun og teamet på fem arkeologer seg ned i – bokstavelig talt. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.

Snart skal det bygges boliger her, men det har bodd folk her før. For 8.600 år siden var det bolig og verksted her, med storproduksjon i stein. Kanskje var det et lokalt brudd med uttak av stein her, også?

Les papiravisa på nettavisa – sommermagasinet.

Sjekk hvor du finner ReAvisa i avishyller i Re og omegn:

Planen klar for stor utvidelse: – Skikkelig fornøyd.

Les mer om Skjeggestadåsen og Skjeggestadåsen nord.

I forbindelse med utvidelsen av Skjeggestadåsen undersøkes nå de områdene som skal bebygges, av arkeologer. Det er gjort spennende funn på to boplasser som skal frigis til bebyggelse. Det vil fortsatt være ti andre som fortsatt er freda i åsen, pluss en hulvei. Alt fra steinalderen.

Den boplassen som er mest interessant ligger lengst inn på det som blir en av de nye veiene i boligfeltet. Den er datert til siste del av eldre steinalder, det vil si at her var det full fart for 8.600 år siden.

Boplasser og verkstedplasser

I Vestfold er det utnytta et lokalt råstoff som egnet seg både til å fremstille økser og småredskaper. Her er et fargerikt utvalg som eksempler. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.

– Det spennende med denne plassen her, er at vi finner spor etter ikke «bare» bosetting, men også verksted, der det er brukt lokale råvarer, forklarer Birgitte Bjørkli, utgravningsleder fra Kulturhistorisk museum ved Universitet i Oslo.

– Flint er det man finner mye av, ofte. Det er en sikker indikator, for det finnes ikke i Norge, det måtte importeres som handelsvare fra utlandet, så det vil alltid være rester fra menneskelig aktivitet.

– Vi finner mye flintstein her, som tyder på produksjon med flint som råvare. Men vi finner også mye lokalt råstoff som egna seg til å framstille økser og småredskaper. Dette råstoffet kaller arkeologer metarhyolitt, men den geologiske benevnelsen er ignimbritt. Den er, som flint, finkorna og lett å bearbeidede.

Brukte sjøen som «søppelfylling»

Møysommelig arbeid, her graves det rundt røtter. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.

Birgitte peker utover den store og fine flata som for 8.600 år siden lå ved vannkanten til sjøen, som var hovedfartsåra til steinaldermenneskene. – Her ser vi at det var rydda ei flate, og vi finner veldig mye som kan være forenlig med å være rester fra uttak og bearbeiding av lokale bergarter.

Skjeggestadåsen var den gang ei øy og boplassen med verksteddrift lå perfekt til ved vannkanten. På det som var land, med vannstand 60 meter høyere enn i dag, er det registrert mange funn, men også i det som den gang var under vann.

– Der tenker vi de kasta fra seg det som ikke var brukanes i videre produksjon, vi finner mye som tilsier at det var «søppel» og rester etter produksjon av redskap som økser og våpen som pilspisser.

Mange funn som tilsier produksjon

KREVENDE: En møysommelig utgraving, i ei stekende sommersol over Re. Arkeolog Matilde Møll Arnli veit akkurat hva hun skal se etter. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.

Utgravingene skal munne ut i en rapport som så ses i sammenheng med andre funn i omegn. Det finnes spor etter uttak av råvarer i Larvik, som det nærmeste til Re. Men utgravingsleder Birgitte har en teori om at disse steinaldermenneskene som holdt til her, at de hadde tilgang til et mer lokalt uttak.

– Det er et sted vi gjerne skulle tatt en nærmere titt på, som det kan se ut som spor etter bergdrift på den måten de gjorde det på. Det var med ild og kaldt vann, og den samme metoden ble også brukt i produksjonen.

Et trent arkeolog-øye ser kjapt forskjell på en stein som er varmebehandla eller ikke. Varmebehandlede steiner av spesielle sorter er også et spor etter verksteddrift, og her er det veldig mange funn som viser det.

– Skiller seg fra mange andre funn

Pute for knærna og forskjellige graveredskaper. Pluss en tommestokk. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.

– Dette er foreløpige tolkninger, understreker utgravingslederen og hennes team på totalt fem stykk. De starta utgravingene 18. mai og skal holde på fram til 10. juli, de har totalt åtte uker til rådighet. Etter det er de to boplassene dette dreier seg om frigitt til bebyggelse.

– Men vi kan med stor sikkerhet si at dette skiller seg fra mange andre funn, spesielt her på Østlandet. Vi har ellers funn av lokale råvarer, noen steder på Vestlandet og nordover langs kysten, men her på Østlandet har det vært en oppfatning om at man «bare» brukte flint.

– Nå, som vi finner mer og mer av andre lokale typer her med bearbeidede bergarter som finnes her, så viser jo det at det var en viktig ressurs også for mennesker her for tusenvis av år siden, akkurat som i dag.

Tar gjerne i mot tips fra ReAvisa-leserne

Birgitte Bjørkli, utgravningsleder fra Kulturhistorisk museum ved Universitet i Oslo, forklarer hvordan det gås systematisk til verks i undersøkelsene. Arkeolog Anita Nauf i bakgrunn. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.

Nå går utgravingene mot slutten og funnene beskrives som spennende, spesielt alt det som dreier seg om lokale bergarter i tillegg til store funn av flint. Videre ville det vært veldig interessant å finne ett eller flere lokale uttak av bergarter.

Det er mulig å kjenne igjen ved å se etter fjell som er blitt utsatt for sprengning med ild og vann, forteller utgravningsleder Birgitte. Hun viser fram et sted hun mener ville vært interessant for nærmere undersøkelser. Det ligger rett ved der veien vil gå i byggefeltet som kommer.

– Det ville jo vært helt fantastisk hvis ReAvisa-lesere kan komme med tips, hvis de har sett noe som kan minne om et brudd. Ofte kjenner lokalkjente skauene og områdene godt og kan tenke tanken på at «her kan det ha vært en boplass» og kanskje også et brudd med uttak av bergarter, forteller utgravningslederen entusiastisk.

Se flere bilder fra de arkeologiske undersøkelsene:

Her er den første boplassen som nå undersøkes før den skal frigis. Veien inn til denne delen av Skjeggestadåsen-utvidelsen ser du i bakgrunn. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.

Matilde Møll Arnli er en av fem arkeologer som graver i Re-jord. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.

Et emne for økseblad? Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.

I brakka sorteres funn. Utgravingsleder her i Re viser fram. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.

En kampsak her i Re, der våre folkevalgte sørga for et flertall for en stor Skjeggestadåsen-utvidelse. På akkurat samme sted tok lokalavisa bilde av lokalpolitikere som kjempa for et positivt vedtak i sin tid. Nå har arkeologene inntatt området før det frigis til boligbygging. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.

Stubbevis med stein. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.

Innlagt vann for skylling og vasking av funn. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.

Først ble de gamle boplassene hogd for trær, så kom gravemaskiner og tok av det øverste jordsmonnet. Før arkeologene graver seg ned i historien videre. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.