PRISOVERREKKELSE: Bønder fra Re deler på Jordvernprisen. På bildet ser vi prismottakerne Lars Kristian Rustan, Knut Søyland og Jørgen Haslestad. Jonas og Marius Brandvold Pedersen hadde ikke anledning til å stille. Foto: Pressemelding.
Landbruket sjøl er en versting på å bygge ned dyrka mark, til egne driftsbygninger. Men her i Re har vi tre prisvinnende bruk som setter jordvern først når det skal bygges nytt.
Sjekk også: Dette redder livet til den lille rådyrkalven.
Årets Jordvernpris ble delt ut i går kveld tirsdag 8. mars, under årsmøtet til Jordvern Vestfold i amfiet på Gjennestad VGS.
Tre vinnere fra Re
Foreninga Jordvern Vestfold deler ut Jordvernprisen årlig til en person eller organisasjon som har vist stor innsats for å sikre matjorda i sitt nærmiljø og/eller i den offentlige debatten om arealdisponering.
– I år retter vi fokus på landbrukets egen nedbygging og velger å dele prisen på tre verdige vinnere, heter det i en pressemelding fra foreninga. Alle vinnerne er fra Re:
- Knut Søyland og Lars Kristian Rustan
- Jonas og Marius Brandvold Pedersen
- Jørgen Haslestad
Landbruksformål legger beslag på en stor andel nedbygd dyrka mark
– De har hver på sin måte gjort bevisste valg for å unngå nedbygging av matjord når de har investert i nye driftsbygninger, heter det i en uttalelse fra juryen, som videre begrunner sitt valg slik:
«Landbrukets egen nedbygging må ned. En undersøkelse gjennomført av Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO) i 2017 viste at 22 prosent av all faktisk nedbygging av dyrka jord i Norge i perioden 2004 til 2015 skyldtes landbruket sjøl.
En ny undersøkelse gjennomført av SSB for åra 2016 til 2019 viste at 27 prosent av all nedbygging var til landbruksformål», heter det i begrunnelsen.
Må se andre muligheter enn å bygge på dyrka mark
Det går altså feil vei, i bøndenes egne rekker, når det gjelder jordvern: «Det hevdes ofte at bonden ikke har andre muligheter enn å bygge på matjord, da gården er omkransa av dyrka mark.
Jordvern Vestfold ønsker gjennom denne prisutdelingen å vise eksempler på at det går an å spare mye matjord ved å rive gamle driftsbygninger og bygge opp nytt på samme tomta.
Det går også an å plassere nye driftsbygninger i god avstand fra tunet, på tomt som ikke berører dyrka eller dyrkbar mark».
Leserinnlegg: Vil dette bety begynnelsen på slutten?
Leserinnlegg: Hvem skal produsere maten din?
Les mer om landbruk i Re.
