BISPEVEIEN VINTEREN FOR 70 ÅR SIDEN: Bildet viser Bispeveien på noen lunde samme tid på året i 1951. Her kan man i hvert fall ikke klage på for mye salting! Fra venstre ser vi Karin Lian, Irene Gjone og Thordis Bøe, alle født Foss. En takk til Jan Tore Foss for digitalisering av farens bilde, og til Kjell Roar Foss for tillatelse til bruk i ReAvisa. Foto: Privat.
Bykser og baser du med snø i dag? Da er du ikke aleine! Men en fattig trøst kan være at det som alltid har vært verre før….
Sjekk også: – Støtt opp om det lokale historielaget!
Dette sto først på trykk i ReAvisa på papir mars 2021.
Hva med å ta et tilbakeblikk på vinteren i 1951, den gang vinter var vinter og snø var sne – i hvert fall i avisene.
Allerede 30. oktober 1950 kan Tønsbergs Blad melde om at «det første snefall laget trafikkvanskeligheter flere steder i fylket». På Kjønnerødhøyden i Ramnes var det målt 26 centimeter, og lensmann Flaatten kunne opplyse om at det søndag klokka åtte hadde falt hele 42,2 mm nedbør i Ramnes det siste døgnet.
Men verre skulle det bli….
Seint i november lå det rundt en halvmeter snø, men høyere opp var det mer. Mildvær hadde ført til skare, så skiføret var «hårdt». Julemåneden forløp relativt rolig, det snødde javnt, og i romjula ble det meldt om «det herligste skiføre innover i bygdene».
Men så kom 1951, det mest voldsomme snøåret de som er gamle nok kan minnes: Allerede 4. januar var det høye brøytekanter, og man sleit med å få kasta snøen over kanten og ut på jordene.
Lensmannen i Våle meldte at brøytinga er satt bort i flere roder, og mannskapene har fullt opp å gjøre, og mye vind fører til at veiene føyker igjen. I løpet av januar kom det 95 mm nedbør, det aller meste som snø, noe som tilsvarer 95 cm.
Snakk om sprengte brøytebudsjett!
I begynnelsen av februar hadde lensmann Flaatten i Ramnes allerede brukt det dobbelte av brøytebudsjettet han hadde til rådighet, så nå måtte han gå til formannskapet med spørsmål om penger, for han ville ikke sitte med ansvaret aleine.
På Tønsberg jernbanestasjon hadde de frakta vekk 500 jernbanevogner med snø, og veiene i distriktet ble smalere og smalere.
Dette var første vinteren med busstrafikk over Kjønnerød, og to traktorer var anskaffa for å holde veien åpen, noe de hadde sin fulle hyre med.
Store forsinkelser
Rutebilene var veldig viktige for frakt av folk og varer, men i februar 1951 måtte man smøre seg med tålmodighet hvis man tok bussen:
Fredag 9. februar klarte man ikke brøyte veien gjennom Fon, så “Eidsfossbussen” måtte kjøre om Vivestad på sin ferd mot Tønsberg. Men stort bedre var det ikke på veien gjennom Vivestad, så bussen kom fram med to timers forsinkelse.
Med “Hvittingfossbussen” var det likedan, to og en halv time forsinka var den. Det var ikke noe bedre i Våle, der var også bussen framme i Tønsberg to og en halv time forsinka.
Stadig strømstans og bygninger som kollapsa
Strøm og telefon ble også lidende av det store snøfallet. Mange steder ble det rapportert om brudd på ledningene. Hardt gikk det også ut over flere bygninger som ikke tålte de store mengdene, dette gjaldt særlig driftsbygninger på gårdene.
Og det fortsatte å lave ned. Og enda mer. Og desto enda mer. Målestasjonen hos Berg på Fadum i Ramnes kunne i april melde at det hittil den vinteren hadde kommet 783 mm nedbør siden det første snøfallet i oktober.
De historiske værdataene fra Meteorologisk institutt viser det samme: Nær 800 mm nedbør fra november til og med april, og snødybde i februar på 134 cm, i mars 147 cm og i april hele 155 cm. Så seint som 30. mai kunne man i Hof måle over en meter snø inne «på skauen».
«Signalrødt» farenivå!
Det var jammen godt de ikke hadde oppfinni varsler med farge på den tida. Det ville vært signalrødt!
Var det så ingen positive effekter av all snøen? Å joda! «Alle» gikk jo på ski, og i april kan Tønsbergs Blad melde om et kraftig opp-sving for fylkets guttehoppere.
I klassen for 13- og 14-åringer trekkes det fram flere, en av dem var den lovende Kjell Holm fra Ramnes. Han var en av sesongens flittigste deltakere, og hadde fått med seg elleve premier, i følge avisa.
Alltid verre før i tida
Men tro nå ikke at 1951 skulle være det verste året! Neida, en kar bosatt ved Kongsvinger hadde finni dagboka etter sin for lengst avdøde far, og han hadde vokst opp i «Jarlsberg-distriktet»:
Vinteren 1860 hadde vært riktig ille, likeså nyttårshelga 1882 – 1883, da hadde faren sitti isolert i fire døgn ved Nykirke, og han var både kald og sulten. Og i 1900 var det så vidt telefonstolpene var synlige over all snøen, så kom ikke her og snakk om snøvinteren 1951, nei!
Konklusjonen må bli: Det var alltid verre før i tida!
Skrevet av Odd Roar Sulutvedt og Lars Jørgen Ormestad.
1951-TAKTER? Helt på tampen av denne vinteren slår Kong Vinter skikkelig til, og utsikten fra Re-daktørens hjemmekontor er i ferd med å snø igjen. Men husk: Det var alltid verre før! Foto: Privat.
Les også: – Gamle bygg må Re-staureres på gamlemåten, veitu!
Les også: – Om vi skal bytte navn på Re-torvet? Det skjer ikke!
Sjekk også: Her henger et lite stykke Re-historie.
