GRISEBONDE: Geir Einar Flathen på Bjerke gård langs Hengsrudveien nord for Revetal. Foto: Ihne Pedersen.
– Å bli godkjent med Dyrevernmerket er for oss en bekreftelse på at de tankene vi har og de handlingene vi gjør er riktige, sier grisebonde Geir Einar Flathen på Bjerke gård. Han beskriver drifta som tryggere og triveligere med Dyrevernmerket på plass.
Landbrukministeren på gårdsbesøk i Re: – Skamkjekt å være her!
Bjerke gård har utegris og drives av Geir Einar Flathen og familien hans. Gården er nå sertifisert i forhold til Dyrevernmerkets kriterier for produksjon, heter det i en epost fra Dyrevernalliansen til ReAvisa.
Når ReAvisa ringer, forteller Geir Einar at det er stas å få Dyrevernmerket. Det er også en forutsetning for å levere til Grøstad gris.
UTE I DET FRI: Grisene på Bjerke gård får boltre seg i skog og mark. Foto: Ihne Pedersen.
Tryggere og triveligere
– Det å være en del av Grøstad gris-kjeden er en trygghet, forteller grisebonden på Bjerke gård.
– Både kompetansen vi får ta del i i samtaler, det har vært litt fram og tilbake som vi har lært mye av. Vi tar oss av stell av dyra, og konsentrerer oss om dyrehold.
– Så tar Grøstad resten av kjeden, og vi veit at vi er en del av en god kjede, hele veien.
Naturlig adferd
Bakgrunnen for ønsket for å bli med i Grøstad-systemet, var å gi dyra best mulig vilkår for å utøve sin naturlige atferd med de forutsetninger som er på gården.
– For oss er det mer riktig å drive et dyrehold hvor grisene har mulighet til å ferdes daglig i skog og mark, sier Geir Einar.
Han er svigersønn til gammel-ordfører i Re, Thorvald Hillestad, og tok over gården sammen med Borghild Hillestad i 2018.
Godt grise-samarbeid
Den tradisjonelle produksjonsmåten passa ikke for de nye driverne. I tillegg ønska de å gi grisene større mulighet til å utfolde seg i sitt naturlige miljø.
De har mye skog på gården som er veldig godt egnet til beite for grisene. I tillegg har de flere talleavdelinger som de kunne bruke til slaktegris.
– I godt samarbeid med Grøstad gris har vi etter hvert fått gjort en del forandringer og gitt grisene på gården litt andre daglige opplevelser.
En garanti
– Dette er en triveligere produksjon for oss og det ser ut som dyra våre trives bra også, sier Geir Einar.
Dyrevernmerket er Norges eneste matmerke for bedre dyrevelferd. Sammen med Grøstadgris føyer Bjerke gård seg nå inn i rekken med Heinrich Jung og Norsk Ullgris som også er sertifisert etter de strenge kravene for dyrevernmerket griseproduksjon.
Merket er en garanti for at dyrene har hatt bedre velferd enn minstekravene i norsk regelverk.
Viser at det er mulig å produsere mat med bedre dyrevelverd
Det er Dyrevernalliansen som drifter Dyrevernmerket. Kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen, Live Kleveland, forteller at Dyrevernmerket kommer både dyr, bønder og forbrukere til gode.
Dyrevernalliansen mener at alle dyr har krav på livskvalitet – et liv verdt å leve. – Vi er veldig glade for å utvide merkeordningen med Bjerke gård, hvor dyrevelferd står høyt i fokus.
– Ved å vise frem alternative driftsmåter synliggjør vi at det er mulig å produsere mat med bedre dyrevelferd, sier Kleveland.
Kort om Dyrevernmerket
- Norges eneste matmerke for bedre dyrevelferd.
- Kriterier er utarbeidet av Dyrevernalliansens fagmedarbeidere; veterinærer, biologer og sivilagronomer, med innspill fra bønder og forskere på dyrevelferd. Inspektører fra et uavhengig sertifiseringsselskap sjekker at kravene blir oppfylt.
- For å bli merket må produsentene oppfylle strenge krav til dyrevelferden som kontrolleres av en uavhengig inspektør. Kriterieriene sørger for at grisene får et betydelig bedre liv. Dyrevernmerket krever blant annet at grisene får mer plass og minst to typer rotemateriale som de kan spise, leke med og ødelegge. De skal også ha tilgang til uteområder.
- Dyrevernmerket har kriterier for kylling, storfe, verpehøns og gris.
Kilde: www.dyrevernmerket.no
GRISEBONDE: Geir Einar Flathen på Bjerke gård ved Revetal. Foto: Ihne Pedersen.
Les mer om landbruk i Re.
