LAGER PLATE: – Bestemor lagde ei bok vi yngre generasjoner kan bla i. Jeg lager ei plate generasjonene etter meg kan lytte på, sier Dagfinn. – Jeg gjør dette mest for meg og mine venner, men det er hyggelig om flere blir med. Dette er mer en sånn «ikke angre på gamlehjemmet-greie», egentlig. Foto: Stian Ormestad.
Dagfinn har spilt til fest og fjas i tjue år. Men nå blir det dønn seriøst. For nå skal barpianisten ikke spille andres partysanger. Nå skal han vise fram sine egne låter, for aller første gang.
Dette kunne du lese først i ReAvisa på papir september 2020.
Den store dagen er 28. november, og stedet er Støperiet i Tønsberg.
På scenen skal Dagfinn Ellingsen (48), oppvokst i Fon og bosatt seg på Kirkevoll, stå.
SPILLER INN: Dagfinn gjør mye i studio sitt på Svinevoll. Han har hovedvokal på alle låter. Men mye gjøres også i USA, som for eksempel koringa. – Musikkverden er liten, der mye skjer att og fram digitalt, forteller Dagfinn. Foto: Stian Ormestad.
– Galskap!
– Jeg satte tid og sted i slutten av februar, og slang ut en melding til venner og kjente. Da måtte jeg bare, liksom. Nå er billettene i salg, og nå er det hvert fall ingen vei tilbake.
– Men det er jo galskap. Jeg skjønner jo det nå, sier Dagfinn litt oppgitt over seg sjøl:
– Galskap fordi det er altfor kort tid til å lage ei plate. Alt har vært ferdig oppi hue her, peker han, – men det har jo aldri blitt realisert. Før nå.
Galskap fordi Dagfinn hater egentlig oppmerksomheten han nå søker. Galskap fordi korona-krisa kom rett etter planen ble lagt og snudde hele verden på hue.
Billetter i salg
Men Dagfinn er ikke den som gir seg. Fest skal det bli, om enn med de korona-restriksjoner som skulle gjelde der og da.
I skrivende stund er det med maks 200 gjester, og 200 billetter er nå i salg. Det er i skrivende stund fortsatt billetter å få kjøpt.
Billettene ble sleppi på Ticketmaster i tida rundt da ReAvisa først skreiv om prosjektet i september-avisa. Da gikk det mange billetter i et røsk, forteller Dagfinn.
Halvt musiker, halvt lærer
LEVER AV MUSIKKEN: Med en halv lærerstilling og ellers på farta i helger og ferier med musikk og moro, har Dagfinn nå levd av musikken i snart halve livet sitt. Foto: Stian Ormestad.
– Dette er alt det jeg ikke gjorde i 2000. Jeg hadde en drøm om å bli artist med egne låter og hele pakka, men skrinla hele greia og tok et helt bevisst valg om å bli barpianist med andres partysanger.
– Men det har vært tjue morsomme år, forteller Dagfinn.
Han har kombinert spillejobber med lærerjobb, de siste åra har halvparten av inntekta kommi fra hver av jobbene.
TJUE ÅR PÅ VEIEN: Dagfinn har spilt for «alle» i Re, på pianobarer og utesteder her og i byene rundt Re. Og som her; på afterski i Hemsedal. Foto: Privat.
Mange muntre historier
På jubileumskonserten vil Dagfinn ikke bare spille sine egne låter, men mellom låtene blir det historier fra alle åra på veien.
– Jeg trur ikke folk veit hvor mye som skjer. Barpianist må være verdens hardeste musikerjobb.
– Det er så utrolig mange merkelige historier å ta av, sier Dagfinn og ler.
Fulgt hjem av vakter
Han sparer moroa til festen, men kan røpe at han har blitt fulgt hjem av vakter fra utestedet han spilte på en gang:
– Da spilte jeg feil fotballsang i feil by, og det var siste gang jeg tok en fotballsang som ønskelåt.
– Jeg er mye mer interessert i musikk enn fotball, for å si det pent!
Presset til å gjennomføre
– Det har vært en helt heidundrandes reise. Og det blir moro å dele av det jeg har opplevd, gleder Dagfinn seg til.
Jubileumsplanene har som så mye annet denne karen driver med tatt helt av. Det blir ikke noe småtteri. Alle som kjenner Dagfinn veit at her gjøres ingenting halvveis.
– Jeg trur jeg lider av en genetisk feil, et slags handikap: Hver gang jeg skal gjøre noe må det bli 3.014 prosent perfekt. Sjøl om det ikke nødvendigvis blir sånn tilslutt, er det alltid målet.
F.. heller, nå gjør jeg det!
SPILLER INN: Dagfinn gjør mye i studio sitt på Svinevoll, garasjeloftet med alt det rare i. Han har de fleste lyder han trenger, fra alle slags instrumenter og dupedingser han har samla på gjennom hele livet. Foto: Stian Ormestad.
Derfor var det viktig å sette dato og sted og få presset på seg til å gjennomføre. Hvis ikke kunne det gått enda tjue år til før han fikk ut finger’n, forteller han.
– Jeg har tenkt tanken at jeg kanskje er for gammal for dette. Men så tenkte jeg, dum som jeg er: F… heller, nå gjør jeg det!
Dagfinn får skryt av variert musikk når han speller coverlåter for folk. Samme blir det på skiva, alt fra klassisk til nesten litt tekno, fra ballader til rocknroll.
RUTINERT – OG VARIERT: Dagfinn får skryt når han spiller opp til fest og fjas for å spille variert musikk. Han forteller at det vil også prege albumet hans, når han lager egen musikk. Foto: Stian Ormestad.
Kan også se konserten hjemme i stua
– Folk veit neppe hva de får, og jeg veit det nesten ikke sjøl engang, sier Dagfinn og ler.
Første del av konserten blir viet Dagfinns egne, nye låter, før det blir ei bonusøkt med partylåter der Dagfinn fronter coverbandet “No shame”.
Konserten skal streames, så for de som ikke får tak i et begrensa billetter som legges ut på Ticketmaster er det muligheter til å få med seg konserten hjemme i stua si.
Verri gudd inglisj
Artistdrømmen om å gi ut egen musikk var såpass seriøs en gang i tida, at han som ungdom reiste til England som aupair.
– Jeg ville lære meg en bedre engelsk-uttale. Der skorta det litt, og det skorter en god del fortsatt.
– Det finnes sikkert enklere ting i verden enn å lære en innbarka foning god engelskuttale…
Har aldri vært en sånn «se på meg-fyr»
MUSIKKLOFTET MED DET RARE I: Dagfinn lever og ånder for musikk, både i halv jobb og stort sett all fritid. Foto: Stian Ormestad.
Suget etter å bli popstjerne var kanskje aldri stort nok til å ta det steget helt ut den gangen. Det er heller ikke derfor drømmen om å gi ut egen musikk blir realisert nå.
– Jeg liker ikke oppmerksomhet, men nå ser jeg at dette blir så digert opplegg at det er bare å kjøre på, sier Dagfinn, nesten litt unnskyldende for å ha kontakta lokalavisa.
– Jeg har aldri vært en sånn «se på meg-fyr», så det er kanskje det jeg har mangla. Jeg gjør ikke dette for å bli popstjerne, bare for en kveld i såfall, men jeg gjør det mest bare for å ha gjort det.
– Dette er mer en sånn «ikke angre på gamlehjemmet-greie», egentlig.
Stort band og strykere
På Støperi-scenen blir Dagfinn backa av totalt tolv musikere, deriblant tre strykere. – Jeg skriver nå et strykearrangement, noe jeg aldri har gjort før.
– Galskap, gjentar Dagfinn i en munter prat med ReAvisa. Rekti så gæli er det neppe. Denne karen har en bachelor i musikk og han har viet store deler av livet sitt til musikk som både jobb og hobby.
Så dette må jo bli bra! Hovedpersonen er ikke er helt overbevist sjøl. – Du veit, jeg er jo ikke i det hele tatt vant til et lyttende publikum. De jeg speller for til vanlig skriker og skråler med, så de nesten ikke hører hva jeg driver med, sier Dagfinn og humrer med skrekkblandet fryd.
– Dette er skummelt som f…!
Bli med en tur inn til Dagfinn og musikkloftet med det rare i:
Dette kunne du først lese i papiravisa – last ned gratis!
Les mer om kultur i Re.
