Minneord: En kulturbærer av rang er gått bort

MINNEHYLLEST FOR JOHN PEDERSEN: Det var latter, gåsehud, tårer og enda mer latter – om hverandre, hele kvelden. Foto: Stian Ormestad.

John Pedersen brukte egne og skolens ressurser på de han mente trengte en håndsrekning. John mente de unge måtte vises tilgitt, og at lokaler og utstyr skulle brukes. Resultatet av den «åpne musikkromdør-pedagogikken» så vi i minnehyllesten med ny kultur og mye godlåt.

annonse

John hadde klare tanker om grunnleggende menneskelige verdier og han satte dem ut i praksis.

Som rektor og samfunnsengasjert i Ramnes og Våle og senere i Re. Og i Katwe i Afrika.

John så verdien av å gi det lille mennesket egenverdi, respekt og tillit i situasjonen. Han bidro konkret og personlig.

Det er ikke bare tre unge Ramnes-brødre som har nytt godt av Johns raushet og samtidige nysgjerrighet som medmenneske. Mange unge har fått ta del av Johns både vennlige og faktiske bidrag.

Han brukte egne og skolens ressurser på de han mente trengte en håndsrekning. John mente de unge måtte vises tilgitt, og at lokaler og utstyr skulle brukes.

John tok de unges standpunkt og de utsattes posisjon og bidro med både en forsonende og god replikk og praktiske bidrag.

John engasjerte seg direkte og i forenings- og samfunnspolitisk i Arbeiderpartiet, som forliksrådet leder, styreleder for Kjønnerød gård og i ulike travforeninger og styrer, samt i sitt eget borettslag til det siste.

I tillegg var han en drivende ambassadør for vennskapssamarbeidet mellom Katwe (i Uganda) og Re kommune. Han hadde mange personlige venner i denne afrikanske provinsen, og han betalte av egen lomme for flere unge afrikaneres utdanning.

En av dem, en musiker, har lagd en sang i fengende afrikanske rytmer som takk til John, med tittelen Papa John, om jeg minnes rett. En sang og video John var svært stolt av.

Hans engasjerte interesse for ungdommer og spesielt de som ikke var helt A4 opprettholdt han til det siste.

John var opprørt over de politikere og ansatte i administrasjonen i Re som tillot å rive praksisbygget – 1986-bygget – på Revetal ungdomsskole, da byggingen av ny ungdomsskole ble bestemt.

John vill at bygget skulle være nettopp et praksishus for ungdommer.

Det ble en verdig minnestund for John på Elverhøy med mange nye kulturbærere i Re. Mange med bakgrunn i musikkmiljøet rundt ungdomsskolens praksisbygg og musikkengasjerte lærere.

Nesten alle er foredlet i Johns kulturvisjon og ånd. De bidro med engasjerende tekster og musikk og viste at Johns «åpne musikkromdør-pedagogikk», har frambrakt ny kultur og mye lyd og mye godlåt.

Jan Bøhle, Arbeiderparti-kollega og venn.

Les også: Rektoren som møtte ungdom med tillit og respekt.

Les også: – Takk John, for alt du har gjort og alt du har lært oss.