På tide å slipe sverdene igjen?

ReAvisa_Slagene_pa_Re_2010_020

LEDER: Gjennom de siste åra har vi hørt mer og mer fra framtredende folk at Re kommune ikke har livets rett aleine. Folket var ikke enig – men har dommedagsprofetiene tatt brodden av det gode skyvet vi hadde i Re? 

Høsten for fem år siden var hele den nasjonale pressen her i Re, og til og med internasjonal presse. Verdens eldste slagsted var funnet på jordene på Linnestad.

Der sto slaget på Re, en historisk begivenhet av stor nasjonal betydning.

PR-verdien ble anslått av eksperter til å være over fire millioner kroner. Sjølvaste Dronning Sonja kom for å spa i jorda. Det gamle slagstedet på to bokstaver ble revitalisert, i form av en ny og større kommune med trua på seg sjøl.

Så kan alle lure litt på tallet fire millioner kroner. Og lure på om det har så mye å si, at det er noen pilspisser på disse jordene som har liggi der i århundrer.

Men det vi veit, er at en så naturlig sammenslåing som Ramnes og Våle til Re – med støtte i folket – ga et felles skyv på begge sider av den gamle kommunegrensa. Det viser historien oss.

Les om sammenslåingen til Re kommune på Regjeringen.no (ekstern link).

Vi fikk en oppmerksomhet og hadde en guts som ingen andre Vestfold-kommuner kunne skilte med. Mens Re var ny og varm – og grønn, var de andre kommunene bare grønne av misunnelse.

Re fikk sine egne middelalderdager i tidsriktig bitende vinterkulde, Re fikk sine egne store musikkfestivaler, Re fikk sin egen golfbane, grundere ga sine bedrifter Re-navn, gjerne med et ordspill – som Re-stauranten eller Henge-Re – og Re fikk sin egen lokalavis.

Samtidig gikk 3K-toget bare fortere og fortere. Så fort at det nesten spora av i siste sving før perrongen, der kommunalminister Jan Tore Sanner står klar med blomster og konfekt.

Blomstene er nok litt slappe, og konfekten er nok litt svett.

Alt kommunalministeren får tøffende inn på perrongen er et to-vogners halvfullt lokomotiv, med Holmestrand og Hof – en noe større kommune enn Re befolkningsmessig, og en mindre kommune i areal.

Holmestrand er Vestfolds absolutt minste by-kommune, sjøl sammen med Hof. En miniputt med bystatus. Mens Re fortsatt er en ganske stor landkommune, allerede slått sammen av to kommuner.

Et flertall av Sandes snart 10.000 innbyggere trakk i likhet med Res snart 10.000 mennesker i nødbremsen i folkeavstemmingen. Nei og nei.

Dermed ble ikke den nye storkommunen med over 30.000 innbyggere noe av, og sammenslåingen av Holmestrand og Hof gir bare en befolkning på godt under det halve.

Mange av Re-innbyggerne hoppa aldri på 3K-toget, der setene stort sett var fyllt opp av folkevalgte og kommuneledelsen. ReAvisa hørte mye fra mange som prøvde å like toget, løste nølende en billett og klatra ombord – men hoppa av på neste stasjon.

For dragningen mot andre kanter av Vestfold var større.

Da pressen invaderte jordene på Linnestad, ville Tønsberg kople det opp mot Slottsfjellet og Norges eldste by. I Horten satte man det i sammenheng med Borrehaugene.

Der snakker vi en innramming av fortid, nåtid og framtid med nabokommuner vi har mye mer å gjøre med, både gjennom fjern og nær historie – og arbeidsplasser, fritid, studier og en bytur, enn vi noen gang har hatt eller vil ha å gjøre med nord-fylket.

Ingen politikere tuppa skikkelig til den ballen, for de var mer opptatt av å bortforklare hva 3K-toget egentlig var. Det var på ingen måte noen kommunesammenslåing, men et interkommunalt samarbeid.

Ikke før felles 3K-kommuneplanlegger var den første til å si ordet «kommunesammenslåing» høsten for tre år siden. Fra da av ble hele 3K-prossessen tatt til inntekt for en forberedelse til sammenslåing.

Men aller helst vil Re kommune stå aleine.

På spørsmål om tilhørighet til egen kommune i innbyggerundersøkelsen i fjor, overraska den høye prosentandelen statistikkerne. Sjelden hadde de sett en så høy tilhørighet til egen kommune, som her i Re.

Og den var raskt stigende, fra en nokså lav tilhørighet rett etter sammenslåingen av Ramnes og Våle, til rekordhøy tilhørighet til den nye kommunen 12 år etter sammenslåingen.

På spørsmål om man ville stå alene eller slå Re sammen med nabokommuner – hvem som helst – svarte flertallet nei til sammenslåing. De yngste, under 30 år, har størst tro på Re kommune som en sjølstendig kommune.

Svaret ble gjentatt i folkeavstemminga, der alternativet var redusert til å slå seg sammen med naboer i nord. Folket ga et klart nei.

Tross at vi i løpet av de tre siste åra, og i hele lokalvalgkampen, er blitt råda til å stemme ja – av både det store flertallet av de folkevalgte, og kommuneledelsen ved rådmann.

Har denne lange, konsekvente nedsnakkingen av Re kommune – der det ikke ble sett en eneste liten fordel ved å forbli Re kommune – gjort noe med det gode skyvet vi hadde i Re?

Neppe. Det er bare å se seg rundt. Folk flest ser fordelene ved å være passe stor. Hvert fall enn så lenge. Det er vanskelig å spå, især om framtida, heter det.

Revetal er hjertet i en pulserende, passe stor og stolt kommune, der vi akkurat har ramla til ro etter forrige sammenslåing.

Der det offentlige ikke har råd, trår det private, frivillige engasjement til. Enda et godt eksempel på det kan du lese om i morgendagens ReAvisa, 11. november 2015.

Vi er langt ifra aleine i Re om å ha det sånn.

«Folkeavstemming-resultatet er en kraftig korreks fra folket til de folkevalgte», er blitt sagt fra kommunestyrets talerstol etter folkeavstemmingen.

Så hva nå? Vi har en rådmann som gikk bastant ut og sa at kommunen ikke har livets rett. Vi har en ordfører og et flertall av folkevalgte, som for litt over to måneder siden mente det samme.

Ordføreren mener slagordet «ny og varm» fortsatt gjelder – ny kommer ikke an på alder, men det kommer an på hvor åpne man er for å tenke nye tanker, være åpen for nye ideer, og være framoverlent i fellesskap.

Så får vi håpe og tro at to – tre år med nedsnakk av Re kommune fra det store flertallet av våre folkevalgte og kommuneledelsen ved rådmann i spissen, ikke har lagt noen demper på skyvet i Re.

For vi er fortsatt ny – ikke mer enn 13 år gammel, og snart fjortis rett over på nyåret. Det er ingen alder for en kommune på snart 10.000 innbyggere. Og vi er fortsatt varme, der vi ligger på toppen av mange viktige og gode statistikker, som antall fosterhjem og mottak av flyktninger, blant annet.

Re har en unik plassering der vi kan leve det gode liv på landet, men samtidig ha kort vei til drøssevis av byer, til høgskoler – og landets hovedstad ligger bare en drøy times tid unna.

Vi har flotte treningsløyper, sommer som vinter, idrettshaller, et levende kulturliv – bedre enn i byen – takket være mange fantastiske ildsjeler og et næringsliv, som gir i store monn tilbake til lokalsamfunnet.

I tillegg sørger næringslivet i Re for å trekke i den samme enden av tauet, og setter service så høyt at folk flytter hit fordi det er så hyggelig å handle i butikkene her.

Det siste er ikke tull. ReAvisa har skrevet om det!

Vi har de siste åra i kommunal regi fått bygd en barneskole, to barnehager, et helsehus og snart en ny ungdomsskole. Dette har også gjort at vi har ei felles gjeld som krever sitt framover – Re kommune har en gjeldsgrad helt i norgestoppen.

Vi har mange nye flotte byggefelt, med plass til alle som vil komme – som Skjeggestadåsen og Rødsåsen. Og du kan bo ganske så urbant med leilighetsprosjekt på løpende bånd på Revetal.

Det blir også etablert små, koselige byggefelt, som Strangefeltet. Og det omsettes idylliske småbruk som ligger i en skaukant for seg sjøl. Noe for enhver smak.

Vi har fått tilbake Timeekspressen, og får mest sannsynlig en jernbanestasjon på Re-territorium, helt på grensa til Horten. Ellers er det kort vei til en drøss av både buss- og togstasjoner med pendlerparkering, bare noen minutter unna.

Og vi har et kommunenavn alle har hørt om, og helst med en god assosiasjon forbundet med det. Blant annet på grunn av de store medieoppslaga høsten for fem år siden, og i åra etter det.

Det gir et potensiale som mange andre kommuner kan misunne oss. Det er bare om å gjøre å utnytte det. Vi må rette fokus på prosjektet Re kommune – ny og varm.

Vi må slipe sverdene som har liggi og rusta de siste åra, til kamp for vårt gode navn og rykte. Det er viktigere enn noen gang nå.

Alt årnær sæ i Re, veitu.

, , , , , , ,