KRISE: Sånn som dette kan det ikke bli på Revetal en gang til. Bildet er fra den første store flommen på Revetal tidlig på høsten 2015. Nå gjøres det tiltak for å sikre bygdebyen vår, både på kort og lang sikt. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Det er fire reelle alternativer, der ett ser ut til å være mest realistisk: Legge rør under Revetalgata, langt under bakkenivå. Det beste hadde vært en åpen løsning, men det synes vanskelig å få til.
Her finner du ReAvisa-arkivet – les papiravisa gratis.
Sjekk hvor du finner ReAvisa i avishyller i Re og omegn:
Vår felles hukommelse – eller skal vi si hukommelse-svikt?
– Elver som blir lagt i rør blir som oftest no’ plunder.
Det første alternativet er å gjøre ingenting, men det er i realiteten ikke et alternativ. Noe må gjøres, også på lang sikt. ReAvisa har skrivi om det kortsiktige løsningene med rør og pumper, og nå sist gravearbeidene i Regata.
I kveld onsdag 14. oktober 2026 fikk våre folkevalgte i Utvalg for miljø, teknikk og næring presentert de langsiktige planene for å ta unna vannet på Revetal, der vi har hatt flere flommer som har lagt bygdebyen vår under vann.
Fire alternative løsninger
MIDLERTIDIGE LØSNINGER: Arbeidene langs den stengte Regata nå om dagen er som et ledd i den midlertidige flomberedskapen. På lengre sikt skal det velges en permanent plan. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Den første flommen fant sted tidlig på høsten i 2015, og så var det aldri like alvorlig igjen før flommen på høsten i fjor. I tidligere tider var det aldri noen problemer med store vannmengder på Revetal, det har med god grunn vært spekulert om for dårlig kapasitet på rørene under Revetal er grunnen.
Og det bekrefter virksomhetsleder Roger Herstad i kveldens utvalgsmøte. Han har bare svart om de midlertidige tiltakene fram til nå, og vist til at de mer langsiktige investeringene som trengs først skulle presenteres for politikerne.
Fire forskjellige løsninger og plansjer ble vist fram. Alle med store kostnader. Men å ikke gjøre noe vil koste enda mer. Hver flom har ødelagt for titalls millioner kroner – anslaget etter den siste flommen var skader for hundre millioner.
50-årsflommer med 10 års mellomrom
Virksomhetsleder Roger Herstad viste til flommene på Revetal og hva som har blitt gjort tidligere. Fylkeskommunen utbedra kulverten under Bispeveien ved Valle, som man trodde var grunnen til 2015-flommen. Men så skjedde det samme igjen, ti år seinere, tross utbedringene.
– Det kom selvfølgelig overraskende på. Flommene var like store, nedbørsmengden ganske identisk. Begge var 50-årsflommer, men med bare med ti års mellomrom, sier virksomhetslederen.
Etter den siste flommen er det blitt laga modeller som viser hvordan vannet finner veien og hvordan man kan løse problemet ved store nedbørsmengder. Det har skjedd i samarbeid med NVE.
– Mange som ikke sover godt om natta
MIDLERTIDIG BEREDSKAP: Dette er en av de kortsiktige løsningene for å sikre Revetal mot flom fram til de mer langsiktige løsningene er på plass. Faksimile: Tønsberg kommune.
I dette arbeidet har det blitt konkludert med at kapasiteten under Revetal sentrum er for dårlig, rørene tar ikke unna nok vann når det står på som verst. Når vi veit at det er det egentlige problemet, ikke kulverten ved Valle, så må det gjøres noe med det problemet.
Virksomhetslederen viser til et godt samarbeid med de næringsdrivende på Revetal i jakten på en permanent løsning. – Det er mange som ikke sover så godt om natta. Vi har jobba mye med dette.
Det har skjedd mye på ett år. Men en overvannsledning på Revetal har liggi inne i kommunens budsjetter siden 1986, viser virksomhetslederen til. Det vil si Våle kommune, Re kommune og nå Tønsberg kommune.
God kost-nytte-effekt uansett
Nå kommer det an på den geotekniske vurderinga hva som gir best kost-nytte-effekt. Det er blitt borra og undersøkt mye på Revetal. Men uansett hva man velger å gå for, vil det uansett være god økonomi i å forhindre nye flommer:
– Kostnaden ved å ikke gjøre noe vil være stor. Jeg trur vi kan bruke ganske mye penger i dette området, og det vil fortsatt være en god kost-nytte-effekt, sier virksomhetslederen i sin orientering.
Det er blitt søkt om midler til detaljregulering fra NVE. Det er også andre muligheter for støtte og spleiselag, så ikke kommunen står aleine igjen med regninga, får politikerne opplyst.
Ikke et alternativ å ikke gjøre noe
ALTERNATIV 1: Vi veit ikke om dette er mulig, med tanke på kapasiteten i Storelva. Faksimile: Tønsberg kommune.
Så hva er alternativene? Bare for syns skyld blir et alternativ 0 vist fram: Ikke gjøre noe. Men det blir dyrt. Så alternativ 1: Få alt eller deler av flomvannet over i Storelva på den andre sida av Revetal, allerede før Revetal.
På spørsmål fra utvalgsleder Bent Molvær (FrP) om det er kapasitet i Storelva, svarer virksomhetslederen: – Kanskje, kanskje ikke? Det må vi i så fall se på mer nøye, det er ikke gjort enda.
Alternativ 2: Erstatte dagens rør under Revetal med større rør. – Det er problematisk. Skal vi flytte bygg? Eller grave under? Det er ikke så greit. Så dette er ikke favoritten vår.
Ofre enda mer matjord?
ALTERNATIV 2: Det store ankepunktet her er at man må grave under sentrumsbebyggelse. Faksimile: Tønsberg kommune.
Alternativ 3: Omvei, med nye rør under Revetalgata. Enten som en erstatning for dagens løsning, med nytt inntak og hele pakka, eller som et tillegg som kan ta unna ved overvann.
Alternativ 4: Heving av en gårdsvei nord for Revetal for å holde igjen vann. Men det er visst ikke bare å heve med 300 meter og så er alt på stell, det vil ikke holde mot en 200-årsflom, ifølge orienteringa fra virksomhetslederen til utvalget.
Og det vil ta beslag på mye matjord. Det er neppe en god ide å ofre matjord, kanskje bare mer og mer framover, for å sikre Revetal sentrum som allerede har tatt beslag på mye matjord.
Åpen løsning?
ALTERNATIV 3 – A OG B: Det foretrukne alternativet, ifølge administrasjonen i Tønsberg kommune. Og det fikk gehør i utvalg for miljø, teknikk og næring i kveld. Faksimile: Tønsberg kommune.
– Det som føles som de beste alternativene per nå, det er alternativ 3 A eller B, enten det blir en ny løsning til erstatning for dagens løsning eller i tillegg til dagens løsning, orienterer virksomhetslederen. Det vil si nye rør under Revetalgata.
Men det aller beste ville vært en åpen løsning der vannet får renne i friluft, ikke i rør. Som anerkjent landskapsarkitekt fra Re, Rainer Stange, har tatt til orde for tidligere, i ReAvisa-spaltene.
Likevel er ikke det et alternativ av flere grunner. – Åpen løsning er det man gjerne vil få til, men det er ikke så lett når vi snakker om dagens rør under sentrumsbebyggelse.
Ved en eventuell endring av trase til Revetalgata, ville høydeforskjellen vært kanskje 7 – 8 meter ned fra Revetalgata til bekkeløpet. Her er veien en utfordring, det blir liten plass til et bekkeløp.
All kred til kommunen
ALTERNATIV 4: Virker til å være det mest usikre av alle alternativene, som likevel ikke løser utfordringene med flommer vi veit kommer i framtida – som en 200-årsflom. Faksimile: Tønsberg kommune.
Lars Sollie (H) forteller om tett dialog med kjøpmann og sentrumsutvikler Martin Gran og de næringsdrivende på Revetal i denne saken. Han viser til en telefon fra forsikringsselskapet her om dagen, der det ble etterspurt hva som blir gjort i saken:
– På det jeg er blitt fortalt, virker det som at både de næringsdrivende på Revetal og forsikringsselskapene er fornøyde med det som blir gjort. Hadde det blitt en ny flom, ny forsikringssak – da hadde vi vel sliti.
– Jeg opplever at arbeidet som nå gjøres og hvordan det oppfattes, at folk er veldig fornøyd på Revetal, sier Lars Sollie som gir all kred til kommunen.
Ved den siste store flommen i fjor høst, vurderte forsikringsselskapet regresskrav mot kommunen.
Droppa 10 millioner på flomsikring – skader for 100 millioner kroner.
FERSK AVIS: Ny papiravis er ute, du finner den overalt i Re og omegn og du kan lese papiravisa på nettavisa. Faksimile: ReAvisa oktober 2026.
Les papiravisa på nettavisa – gratis.
Sjekk hvor du finner ReAvisa.
