Trange tider i nye Tønsberg: – Det blir noen tøffe tak

PROSJEKTLEDER FOR SAMMENSLÅINGEN OG PÅTROPPENDE RÅDMANN: Egil Johansen, som også ledet sammenslåingen av Ramnes og Våle til Re i sin tid. Foto: Stian Ormestad.

Det har allerede blitt varsla store kutt i den nye kommunen, og enda større kan de bli. For statsbudsjettet bærer bud om enda trangere kår enn sjøl de mest pessimistiske anslagene tok høyde for. 100 millioner i minus er blitt til hele 130 – 140 millioner i minus i 2020.

Les mer om kommunesammenslåing i ReAvisa-arkivet.

Det ble i det aller siste Fellesnemnd-møtet varslet at de to kommunene som snart blir en, risikerer å gå hundre millioner kroner i minus første driftsår 2020.

Kuttene ble så justert ned til «bare» seksti millioner av prosjektleder for sammenslåingen og kommende rådmann i den nye kommunen, Egil Johansen.

Statsbudsjettet gjorde ikke regnestykket bedre – heller verre

Planen er å la fondsmidler, det vil si den nye kommunens sparepenger, ta resten av den økonomiske smellen på 40 millioner kroner. De to kommunene har tilsammen 250 millioner på bok i dag.

– Men vi kan selvfølgelig ikke fortsette å bruke av sparepengene våre hvert eneste år framover, sier den påtroppende rådmannen til ReAvisa.

Sett i lys av det ferske forslaget til statsbudsjett ser det ut til at gapet mellom inntekter og utgifter øker enda mer. Egil Johansen anslår ytterligere 30 – 40 millioner i prat med ReAvisa.

Det vil si totalt 130 – 140 millioner i minus første driftsår.

Bruker mye av sparepengene til Re og Tønsberg

250 millioner i fondsmidler risikerer å forsvinne kjapt, hvis sparepengene skal dekke opp sånne underskudd i drifta. Allerede i nye Tønsbergs første år risikerer vi å bruke det dobbelte av de først antatt 40 millionene – det vil si opptil 80 millioner fra bufferen.

Alternativet er å kutte enda mer.

Og det valget er ikke tatt, understreker den påtroppende rådmannen.

40 millioner fra fond er OK, men om de ekstra 30 – 40 millionene skal hentes fra fond eller tas inn i enda hardere kutt, skal drøftes i ledergruppa i dagene framover

2020 blir et spesielt år

Den påtroppende rådmannen er likevel ikke veldig bekymra i prat med ReAvisa, sjøl om hovedbildet er at den økonomiske situasjonen ser enda dårligere ut etter at forslag til statsbudsjett ble kjent.

– Jeg kommer til å være ærlig og tydelig ovenfor politikerne. Men jeg kommer ikke til å vifte med ROBEK-flagget, sier han til ReAvisa.

– 2020 blir et spesielt år, der vi må regne med å bruke noe mer penger i en overgangsfase. Vi må bruke noe tid på å hente ut effektiviseringsgevinster, for vi drar med oss noen doble kostnader inn i det første driftsåret.

Først fra 2021 vil effektiviseringsgevinster bli synlige. Virksomhetene har fått beskjed om å kutte to prosent over hele linja for å holde hodet over vannet i 2020. Det kan bli snakk om enda strammere kutt.

Vil ikke gå på tvers av den politiske plattformen

Rådmannen og hans stab kommer ikke til å foreslå eiendomsskatt, og det kommer ingen forslag om skolenedleggelser i budsjett for 2020, lover Egil Johansen i prat med ReAvisa.

– Med hensyn til den politiske plattformen vil ikke det være riktig å foreslå eiendomsskatt i den nye kommunen. Det vil heller ikke bli foreslått skolenedleggelser, av akkurat samme grunn.

Men så kan ikke rådmannen love noe for framtida – det vil si allerede i arbeidet med budsjett for 2021 og økonomiplanen de fire neste åra. Da skal effektiviseringsgevinstene slå inn.

Og den jobben skal være ferdig allerede til neste sommer.

Må finne større handlingsrom i framtida

Hvordan skal så gapet mellom inntekter og utgifter tettes på litt lengre sikt?

Den påtroppende rådmannen står stødig på avgjørelsen om å bruke noe av de to kommunenes sparepenger i 2020. Og han er like klar på at det ikke er en blivende løsning for framtida.

I det siste møtet i Fellesnemda ble «Prosjekt handlingsrom 2024» satt i gang.

– Her er målet å finne et større økonomisk handlingsrom. Vi veit det kommer nye utgifter, for det venter store investeringer og styrking av tjenester i den nye kommunen.

Gapet mellom inntekter og utgifter kan bli enda større framover

I prosjektet skal det ses på ny teknologi og effektivisering med nye øyne, i en ny kommune.

– Gapet mellom inntekter og utgifter kan bli betydelig større framover hvis det ikke tas noen gode grep. Vi rekker ikke å detaljere ut alle forslag nå, så det vil bli snakk om noe lenger fram i tid.

– Også veit vi at det er et mål om å gå i pluss i den nye kommunen for å bygge opp en buffer.

– Det vi har snakka om nå er jo bare for å få budsjettet til å gå i null, med bruk av fondsmidler.

– De økonomiske utfordringene hadde liggi der, uansett

– Det er viktig å få fram at dette ikke har noe med kommunesammenslåingen å gjøre, understreker Egil Johansen flere ganger i prat med ReAvisa.

– Det ville ikke vært noe bedre å stå hver for seg, verken for Re eller Tønsberg. Begge kommuner må takle et stort press på tjenestene og derav rask økning i utgifter, samtidig som inntektene fra staten flater ut.

Den påtroppende rådmannen mener at de økonomiske utfordringene hadde liggi der uansett, kommunesammenslåing eller ikke.

På den andre siden: Den nye storkommunen har langt bedre forutsetninger for å hente ut et effektiviseringspotensiale på sikt, enn Re og Tønsberg hadde hatt hver for seg, mener Egil Johansen.

Mister eiendomsskatt og Mulvika krets

Størsteparten av inntektssvikten på denne sida av kommunegrensa som snart er historie, er bortfallet av eiendomsskatten i Re.

Et usikkerhetsmoment er grensejusteringen lengst nord i Re, der Mulvika krets går til Holmestrand. Det er anslått til et bortfall på inntekter på rundt 7,5 millioner kroner, men det er neppe mulig å spare inn det samme. Skolene er fortsatt her, det samme er helsehus og helsetjenester.

Det at Re har en ung befolkning, er heller ingen fordel i reine driftsinntekter fra staten. Kommuner med en stor andel eldre innbyggere får kompensert for økte utgifter med høyere inntektsvekst.

Budsjettet skal legges fram om en snau måned

Egil Johansen var prosjektleder for sammenslåingen til Re, og er det igjen nå for nye Tønsberg. Den erfaringen visste han at kom godt med i en ny sammenslåing:

– Det var jo behov for tilpasninger den gangen, også. Så det var noen tøffe tak, da som nå. Og vi får jo omstillingsmidler, også i denne sammenslåingsprosessen. Sjøl om vi gjerne kunne ønska oss enda mer penger.

Han vil ikke sammenlikne da med nå, men forteller at Re-prosessen var velsigna med solide økonomiske gulrøtter.

Inntrykket til lokalavisa er at det ikke er like mye å hente i forbindelse med Tønsberg-sammenslåingen.

Kommunebudsjettet for nye Tønsberg kommune for 2020 år skal være klart til 4. november.

Les også: Straks møtes det nye kommunestyret for første gang.

Les mer om kommunesammenslåing.