Betty Chapman (1927 – 2019) til minne: Helsesøstra som passa på oss alle.

FREDSAKTIVIST: – Jeg har protestert mot enhver krig, i hele mitt liv. Det er mitt livs kamp å få folk til å skjønne at krig ikke er løsningen på noen verdens ting. Foto: Stian Ormestad.

MINNEORD: Mer omtenksom og hyggelig dame finner du neppe. Betty ble 91 år gammel, og hun brukte all sin tid på å spre varme og godhet.

Pensjonert helsesøster Betty kom innom kontoret for å ønske god jul, jeg fikk hosta og harka litt. Prøvde å forklare at jeg bare er litt forkjøla. Bare???

Da fikk jeg vite hvilke skumle krefter som er i sving i kroppen min. Fulgte henne ut med et godt jul tilbake, men det hørte hun neppe.

Nå må du kle på deg. Skjerf og lue og… går du UT uten LUE, Stian?!!

En gang helsesøster, alltid helsesøster… hehe

Denne statusen la jeg ut på min egen Facebook-profil før jula for sju år siden. Den sier mye om Betty. Vår alles helsesøster, som passa på oss alle:

Hehe, gode gamle Betty.

Det var helsesøstra si, det!

Elisabeth Chapman, bare kjent som Betty her i Re, ble født i USA i mellomkrigstida, etter 1. verdenskrig – krigen som ble sagt at skulle gjøre slutt på alle kriger.

Folkeforbundet ble oppretta, men det ble kjapt et organ for nasjoner med for mye makt. Samme skjer med FN i dag, med stormaktenes vetorett blant annet, mente Betty.

Hun hadde alltid et sterkt fredsengasjement, helt til det siste.

Jeg har protestert mot enhver krig, i hele mitt liv. Det er mitt livs kamp å få folk til å skjønne at krig ikke er løsningen på noen verdens ting.

Hun skreiv til statsråder, stortingsrepresentanter og departement. Og hun fikk svar.

Til og med fra forsvarsministeren, fortalte hun til ReAvisa en av de mange gangene hun kom innom med en stor papirbunke under armen.

Betty hadde trua på demokratiet, og brukte alle demokratiske virkemidler hun kunne for å fremme sitt fredelige perspektiv:

Jeg er så naiv at jeg tror hvem som helst av oss kan gå rett til topps med det vi mener. Jeg har stor tro på den enkeltes engasjement, og at alle burde si hva vi mener.

Til hvem man vil, og gjerne direkte til de som sitter med makta.

Hun hadde alltid et glødende engasjement, sjøl når hun hadde passert 90 år gnistra det i øynene. Hun var sylskarp, full av livsvisdom og kunnskap.

Betty snakka varmt om fredsforkjempere gjennom tidene, men var fortvila over at mediene fokuserer mer på krig og elendighet, heller enn all den flotte jobben som gjøres for fred.

Betty flytta med mann og barn fra USA til Norge i 1954, delvis på grunn av en «forferdelig senator ved navn McCarthy» – og delvis på grunn av ektemannens studier.

Av alle ting skulle han studere norske dialekter, og Betty ble med på lasset Norge rundt – før hun slo seg ned i Bergsåsen i Ramnes i 1974, for 45 år siden.

Her var hun helsesøster på Ramnes skole i en årrekke, fra 1974 og fram til hun ble pensjonist. Det er ikke få unge reinger hun har hjulpet opp gjennom åra.

Og omtanken ga seg ikke ved arbeidstidslutt, eller da pensjonsisttilværelsen venta:

Betty var ei flink, snill og omtenksom helsesøster som levde og ånda for å hjelpe folk, det var hennes person. Både i jobb og fritid – og i livet generelt.

Hun var til stor hjelp og støtte for folk, for en mer omtenksom og hyggelig dame skal du leite lenge etter. Det kan hele ReAvisa-redaksjonen skrive under på.

Det var alltid lett å snakke med Betty. Hun snakka rett fra levra.

Men det var vanskelig å skrive om henne, hun ville aldri ha noe oppmerksomhet rundt sin egen person:

Du må ikke blåse opp hva jeg har sagt og gjort. Det er saken som er viktig, veit du.

«I stedet for blomster, ønskes en gave til Kvekerhjelpen og Norges Fredslag», heter det i dødsannonsen. Kontonummer er 1214.63.39989.

Vi savner Betty. Ei lita dame med et stort hjerte og et digert engasjement. Til stor inspirasjon.

Elisabeth «Betty» Chapman døde søndag 3. februar 2019, 91 år gammel.

For ReAvisa
Stian Ormestad

FREDSAKTIVIST: Det utrettelige fredsengasjementet til Betty var lett å la seg imponere av. Faksimile: ReAvisa, mai 2010.

Les også: – Det er mitt livs kamp å få folk til å skjønne at krig ikke er løsningen på noen verdens ting.