Leserinnlegg: Barnefattigdom som utfordring for nye Tønsberg

LESERINNLEGG: I Re har et enstemmig kommunestyre vedtatt at barnetrygden skal holdes utenfor når barnefamilier skal motta økonomisk sosialhjelp. Når Re og Tønsberg skal slås sammen er dette det viktigste fattigdomstiltaket den nye kommunen kan vedta, mener Re og Tønsberg SV.

annonse

Redd Barnas Synøve Linnea Halstengård tar opp en viktig debatt når hun i TB 23.7. påpeker at det er nesten 1.000 barn i Tønsberg som lever i fattige familier – eller «familier med vedvarende lav inntekt» som SSB også bruker som begrep i tillegg til «barnefattigdom».

Halstengård får svar av Høyres Thomas K. Berntsen i samme avis dagen etter. Begge er opptatt av at også disse barna skal delta i fritidsaktiviteter, møtes med andre barn, komme på sommerferie, ha noe å fortelle om når de kommer på skolen etter ferien, osv.

Vi er enige i at Tønsberg har en del gode tiltak – i offentlig og frivillig regi – men tror kommunen har godt av å få denne påminnelsen fra Redd Barna om at alle barn har krav på en god oppvekst – ikke bare de som kommer fra ressurssterke familier.

Begge to går etter vårt syn dessverre utenom sakens kjerne: Den lave inntekten. Her snakker vi om barn som vokser opp i familier med vedvarende dårlig råd. Uansett årsak bør dette ikke gå ut over barna.

I Re gjelder dette om lag 200 barn. Kommunestyret fatta i budsjettet for 2017 et enstemmig vedtak – etter forslag fra SV og FrP – om at barnetrygden skal holdes utenfor ved beregning av økonomisk sosialhjelp for barnefamilier. Et rettferdighetsvedtak!

Saken er den at mange kommuner – heriblant Tønsberg – «inndrar» barnetrygden dersom en barnefamilie søker økonomisk sosialhjelp.

Barnetrygden regnes som inntekt på linje med andre ytelser. Dette blir etter vårt – og Re kommunestyres – syn feil. Barnetrygden er en universell ytelse som skal gå til å forsørge barna. I dag mottar en barnefamilie kr. 970 pr. mnd. pr. barn. Ved å holde barnetrygden utenfor ved inntektsberegningen har Re styrket hver enkelt av disse barnefamiliene med vel 11.500 kr. pr. år. pr. barn.

Det gir disse familiene anledning til nettopp å gjøre det som Halstengård og Berntsen etterlyser: Betale kontingent og utstyr for fritidsaktiviteter, dra på en ferie, gå i bursdagsselskaper med presang, arrangere bursdager hjemme osv. Med hevet hode. På lik linje med andre. Ikke være avhengig av andres velvilje, veldedighet eller almisser. Ikke måtte føle seg annerledes, eller fattig – men tvertimot likeverdig.

I «nye Tønsberg» er dette så langt ikke satt på dagsorden. Vi mener så absolutt at her må den nye kommunen følge Res eksempel. Kommunestyret i Re bevilget 750.000 kroner for å gjennomføre tiltaket. Det bør således være overkommelig for en kommune som nye Tønsberg å stille opp for de om lag 1.200 barna dette gjelder.

Med et samla overskudd i 2017 for de to kommunene på rundt 120 millioner kroner, er det kun et spørsmål om politisk prioritering. Det skal bli veldig spennende å se om nye Tønsberg velger å prioritere de som trenger kommunen mest, altså barn fra fattige familier (familier med vedvarende lavinntekt)?

I den nye kommunens plattform er «likeverdighet» en av tre bærende verdier. Et av de grunnleggende prinsippene er at «kommunen skal være en rettferdig myndighetsutøver».

Her har nye Tønsberg mulighet til å praktisere de fine ordene. SV vil være en pådriver for at nye Tønsberg fortsetter i det positive sporet Re har gått foran og tråkket opp.

Heming Olaussen, gruppeleder Re SV og medlem i Fellesnemnda Re/Tønsberg
Anette Viken, gruppeleder Tønsberg SV og medlem av Fellesnemnda Re/Tønsberg

Les også: Ja, Re er stort i areal. Men kvadratmeter, jorder, fjellknauser og trær har ikke stemmerett.

Les mer om kommunesammenslåing i Re.

Her kan du lese flere leserinnlegg.