Med ny ungdomsskole og utbygd Røråstoppen skole står Re med ei gjeld på 815 millioner kroner. Det vil si en gjeldsgrad på godt over 100 prosent.
Valget står mellom å bruke mye penger på vedlikehold eller å bruke mye penger på å bygge nytt. Uansett må det brukes mye penger på skolebygg i åra framover, sier kommunalsjef Ivar Jostedt med ansvar for økonomi.
– Bruker vi pengene på å pusse opp gamle bygg, er det usikkert hva vi står igjen med om 10 – 20 år. Bruker vi dem på å bygge nytt, vet vi hva vi får, sier kommunalsjefen til ReAvisa.
Jostedt poengerer at nybygg gir mer funksjonell skoledrift, bedre energiløsninger og stordriftsfordeler.
– Det er ikke så farlig å ha høy gjeld, hvis du har skaffa deg en billig drift, forklarer han til ReAvisa som tar kontakt på vegne av mange undrende reinger:
– Kan Re kommune leve med ei så høy gjeld?
Ifølge rådmannens stab har vi ikke råd til å la være. Et argument som også ble brukt i forbindelse med byggingen av Re helsehus.
– Alle som sitter med et gammelt hus vet at man kan putte uendelig med kroner inn i det. Det er den usikkerheten vi må sette opp mot sikkerheten det innebærer å bygge nytt og ha en mer oversiktlig utgiftspost.
Valget er enkelt når det står mellom å enten bruke mye penger på vedlikehold, eller bruke mye penger på å bygge nytt, mener rådmannens stab som synliggjør det i sin innstilling til de folkevalgte:
– Det går ikke lenger å bruke minimalt på vedlikehold av gamle bygg slik det er gjort i Re kommune over flere år, sier Jostedt til ReAvisa.
– Grunnen er en sterk vekst i brukernes rettigheter og at slike tjenester med enkeltvedtak tar først det som behovet tilsier av budsjettet. Mye drift er også regelstyrt. Slike bindinger i pengebruken har økt kraftig over mange år.
– Enkelt sagt blir det som er igjen til disposisjon til tekniske formål, bygninger og veier. Valget står mellom å kutte enda mer i stillinger og ha dårlig bemanning i gamle bygg, eller å ha råd til å beholde personell og ha en god bemanning i nye bygg som er billigere å drifte.
Økonomisjefen viser også til at kommunen kan låne til under to prosent rente, det er rimelig lån. I tillegg kommer eiendomsskatt inn i regnestykket:
– En ny ungdomsskole krever en moderat eiendomskatt. Men et nybygg for barneskolene gir netto besparelse for driften siden vi luker bort store utgifter til vedlikehold.
Går rådmannens forslag gjennom med en utbygd Røråstoppen skole og ny ungdomsskole øker Re kommunes gjeld til 815 millioner kroner i 2018.
Med en årlig driftsinntekt på anslagsvis 640 millioner kroner i 2018 blir det en gjeldsgrad på 109 prosent, korrigert for plassert formue kommunen råder over, ifølge Jostedt.
– Denne formuen har kommunen plassert til over det dobbelte av lånerenten og det også muliggjør betjening av høyere gjeld, forklarer økonomisjefen.
ReAvisa har gjort noen kjappe søk på Kommunenes Sentralforbund (KS) sine nettsider, i en oversikt sist oppdatert i 2013:
Vi er allerede blant de mest gjeldstyngede kommunene i landet, og det før låneopptak til ny ungdomsskole og utbygging av Røråstoppen skole.
Der er det få kommuner som står med høyere gjeld enn Re, som sto oppført med en gjeldsgrad på 85 prosent i 2013. Et låneopptak til skole vil plassere oss helt i landstoppen.
Søket viser også at 3K-kameratene fort kan bli 3G-kameratene, der G står for gjeld:
Holmestrand har høyere gjeldsgrad enn Re per 2013 – 93 prosent. Hof har skikket sitt bo og har en gjeldsgrad på «bare» 41 prosent. Sande står og banker på døra med en gjeldsgrad på 71 prosent.
Det betyr at den nye storkommunen vil Re, Hof og Holmestrand slå sammen en gjeld på totalt 1,5 milliarder kroner. Med Sande blir tallet over 1,8 milliarder.
Fortsetter de andre kommunene å ta opp lån i samme tempo som Re kommune fram til en eventuell sammenslåing, runder den nye storkommunen 2 milliarder kroner i gjeld.
Les også: Styrer fortsatt mot Holmestrand og Hof – mot folk flest sin vilje
Andre kommuner rundt oss sliter ikke like mye: Andebu og Stokke har en gjeldsgrad rett over 60 prosent, Horten cirka 70 prosent.