BRANNSJEF: Ifølge brannsjef Per Olav Pettersen utgjorde den store plasthaugen med elektronisk avfall en åpenbar brannfare – som brannvesenet burde vært informert om. Foto: Stian Ormestad.
HORTEN: – Vi ble veldig overraska da vi kom og fikk se en så stor haug – og med det innholdet, forteller brannsjefen i vitneboksen.
I fjor sommer ble den alvorlige tiltalen kjent, der Økokrim har tiltalt tre i Revac-ledelsen etter Forurensningsloven § 78 for å ha overtrådt vilkårene i Revac sin tillatelse fra Fylkesmannen i Vestfold.
De tiltalte ville ikke vedta et forelegg på 2,4 millioner kroner, og saken er nå til behandling i Nordre Vestfold tingrett. Tiltaleparagrafen har en strafferamme på to års fengsel.
I aktors innledningsforedrag ble alvoret i saken understreket, spesielt den store forurensningen brannen førte med seg. Forsvarerne bestrider ikke miljøskadene, men er uenig i at Revac kan ta skylda for at det begynte å brenne.
FOLKEMØTE; Allerede under folkemøtet etter brannen i august 2014 kom konflikten mellom Revac og brannsjefen til syne. Foto: Stian Ormestad.
Brannsjef i Vestfold Interkommunale Brannvesen (VIB) Per Olav Pettersen forklarer seg i siste rettsdag av første uke. Han var ikke sjøl tilstede under brannen, men redegjør for hva mannskapene hans opplevde under brannen.
Han forteller også om manglende informasjon til det lokale brannvesenet om den enorme haugen, slik det står i tillatelsen til Revac at må gjøres.
Her er stridens kjerne: Revac-ledelsen på tiltalebenken mener at lagringen av haugen på inntil 2.000 tonn ikke var noe utenom ordinær drift, som det allerede var gitt tillatelse til.
Dette bestrides av påtalemyndigheten, som mener dette var noe helt annet enn hva Revac opprinnelig hadde søkt om – på et annet sted. Haugen lå på en annen bedrifts eiendom, KMT.
Brannsjefens vitnemål er langt på vei en underbygging av påtalemyndighetens påstand.
BRANNSJEF OG BRANNINGENIØR: Brannsjef Per Olav Pettersen og branningeniør Jarle Steinnes inntok i dag vitneboksen i Revac-rettssaken. Foto: Stian Ormestad.
Brannsjefens hovedinntrykk ble oppsummert i tre punkter: For det første – det var en veldig stor haug, der det ikke var gjort noen tiltak for å begrense risikoen ved å dele den opp, for eksempel.
Da brannen hadde oppstått, var det for seint å prøve å dele den opp. Det kunne først starte under etterslokkingen.
For det andre var det all grunn til å reagere på innholdet. – Det er jo helt tydelig at det kan oppstå brann i en plasthaug med det innholdet, mener brannsjefen, som mener Revac-ledelsen burde vært klar over risikoen.
VANSKELIG JOBB: Brannmannskap hadde ikke full kontroll på brannen før etter 36 timer. Foto: VIB.
Brannmannskapet som kom til stedet forteller i sine vitnemål at de fikk opplyst at haugen inneholdt plast, ikke plast med EE-avfall slik Revac-lederen svarte i sin frie forklaring tidligere i saken.
Haugen inneholdt også batterier, kondensatorer, kretskort, med mer, som gjorde at røyken innebar en enda større helsefare enn man først trodde, og avrenning ville være enda mer forurensende.
At en slik masse kan selvantenne, er ikke usannsynlig – det er heller sannsynlig at det var brannårsaken. Ingen av partene bestrider dette.
I den første meldingen ble utrykningen tilpassa «en liten brann» – som det står i 110-sentralens logg. Derfor ble bare en brannbil med mannskap sendt til stedet.
Innsatsleder for brannmannskapene Jarle Steinnes sier i sitt vitnemål at den definisjonen ble kjapt endret, og at mange flere brannbiler kom til stedet, samt brannbiler med skum fra både Torp flyplass og Essoraffineriet på Slagentangen. Dette ble noe forsinket.
Steinnes forteller om en storbrann som brannmannskapene sleit med å slokke.
– En heftig brann som bare økte på, til og med etter at vi begynte slokkingen.
Røyken var allerede på morgenkvisten synlig til Tønsberg og lengre. Etter hvert nådde røyken så langt som til Larvik, og nedfall fra brannen nådde Andebu.
HEFTIG BRANN: Branningeniør og skadestedsleder for brannmannskapene Jarle Steinnes beskriver plastbrannen som heftig – og den økte bare i omfang tross at slokkingen var i gang. Foto: VIB.
Det tredje og siste punktet brannsjef Pettersen framholder er at brannvesenet skulle vært varslet om haugen. De kartlegger virksomheter der brann kan kan utgjøre en spesiell fare for liv og helse, og fører tilsyn av disse.
Aktor spør brannsjefen om det var forsvarlig å lagre en haug av denne typen – på denne måten?
– Vi var overrasket over størrelsen og innholdet. Vi reagerte på at det var lagra på den måten. Men for å svare på spørsmålet ditt – det er vanskelig å svare ja eller nei på det, siden det ikke var gjort en grundig vurdering på det på forhånd.
– Dersom vi hadde visst om dette, hadde vi bedt om nettopp en slik vurdering – og ført tilsyn i etterkant for å se om bedriften fulgte opp de tiltak som vurderingen eventuelt hadde kommet fram til måtte settes i verk.
AMBULANSE: En brannmann måtte kjøres avgårde i ambulanse etter å ha fått i seg røyk. Det er ingen tvil om at det var svært helseskadelig å få i seg røyken fra brannen. Foto: Stian Ormestad.
Det kunne blitt snakk om flere tiltak, spesielt å ikke lagre en så stor haug – men dele den opp. Overvåking, overrislingsanlegg, med mer kunne vært aktuelt.
Revac-forsvarerne viser til risikovurderinger gjort internt i bedriften.
Brannsjefen understreker at de råder virksomheter til å søke ekstern hjelp.
– Vi gir råd om det. At eksterne kompetente personer eller firmaer dokumenterer de faktiske forhold og foreslår tiltak. Vår rolle er å etterse at dette overholdes.
– Finnes det mange som driver med slikt, spør aktor.
– Ja, det er lett å få tak i slike tjenester.
Revac-forsvarerne lurer på hva en «kompetent» person eller firma er – og spør igjen om dette kan være personer som jobber internt i virksomheten.
– Ja, kan man dokumentere kompetansen er det ikke noe i veien for det. Men det er vanlig å bruke eksterne branningeniører eller andre med tilsvarende kompetanse i tillegg, for så å sette seg sammen med bedriftens folk og komme fram til tiltak sammen.
BRANN PÅ LUNDTEIGEN: Revac har opplevd flere branner og branntilløp, som her på Lundteigen før anlegget ble flytta til Linnestad. Foto: VIB.
På Lundteigen ble samme type materiale lagret med jevnlig tilsyn og overvåkingskamera, kommer det fram av Revacs egen risikovurdering fra 2013. Der var det ifølge ledelsen snakk om mye mindre hauger, på 50 – 100 tonn.
Kameraovervåking eller tilsyn ble ikke vurdert nødvendig for haugen på Linnestad, mener ledelsen, sjøl om haugen var planlagt til å vokse seg så stor som 2.000 tonn.
Dette setter aktor et stort spørsmålstegn ved.
AKTOR: Hans Tore Høviskeland fikk langt på vei støtte fra brannsjefen i sin påstand om at Revac-ledelsen burde være klar over faren ved å lagre en så stor haug på Linnestad. Foto: Stian Ormestad.
At det som var nødvendig på Lundteien ikke var nødvendig på Linnestad, kommer ifølge Revac-ledelsen av at materialet hadde en karantenetid på to dager i kontainere på Lundteigen etter produksjon – før frakt til Linnestad og lagring der.
Dermed mente Revac-ledelsen at det var trygt å lagre EE-avfall og plast der – utifra det de visste den gangen, før brannen.
Brannsjefen er uenig. Han mener i sitt vitnemål at det er åpenbart at haugen utgjorde en brannfare, med et slikt innhold.
Sjøl om brannleder Steinnes følte de hadde brannen under kontroll i løpet av første branndag, forklarer han at det fortsatt kan være varme i så store hauger uten at man ser det.
At brannen kunne blusse opp igjen var brannvesenet klar over. Haugen var fortsatt brannfarlig utover kvelden første branndag.
Derfor ble en brannbil igjen med fire mann for å bistå Revac-ansattes etterslokking. Som kjent blussa brannen opp igjen, og en enda større miljøkatastrofe var et faktum.
Revac-lederen kritiserte brannmannskapets innsats i ettersokkingen i sin frie forklaring.
Forsvareren til Revacs daglig leder lurer på om Steinnes er fornøyd med brannvesenets egen innsats.
– Jeg ville gjort det samme igjen i dag, hvis det hadde oppstått en tilsvarende brann – men kanskje bare litt kjappere.
Steinnes understreker flere ganger i sin forklaring at en så stor brann i en så stor haug med plast og EE-avfall var noe helt nytt for brannvesenet.
BRANNINGENIØR: Revac-ledelsen mener brannvesenet burde jobba annerledes på stedet. Branningeniør og skadestedsleder for brannvesenet Jarle Steinnes mente ikke det i sitt vitnemål. Også han ble overraska over den store haugen som møtte dem. Foto: Stian Ormestad.
Den viktigste lærdommen til brannvesenet er å ha større redskap, ved brann i så store hauger. Redskapen til Revac var ikke tilstrekkelig, men det ble prøvd i det lengste med dette. Etter hvert ble det rekvirert større redskap.
Lærdommen for Revac er ifølge brannmannskapet i vitneboksen:
– Ikke lagre så mye i en haug. Det ville vært klart mer hensiktsmessig å dele opp massen i mindre hauger. Da hadde det vært langt enklere for oss å slokke, sier Steinnes.
Det er ikke bare etterpåklokskap, men også noe man burde visst på forhånd, mener representantene for brannvesenet. Ifølge brannsjefen burde også risikoen for brann vært kjent.
Til uka skal også miljøvernsjef, fagsjef og plansjef fra Fylkesmannen forklare seg. Revacs forhold til Fylkesmannen i Vestfold og hvilke tillatelser som gjald hva og hvor var tema i daglig leders frie forklaring i rettssakens andre dag. Det tema kommer garantert opp igjen da.
En rekke sakkyndige står også på vitnelista, blant annet fagfolk fra Folkehelseinstituttet, NIVA, branningeniører og seniorforskere.
Rettssaken er berammet til å vare fram til og med torsdag 16. februar.
RETTSSAK: Nesten tre uker er satt av til rettssaken mot tre i Revac-ledelsen og to firmaer. På bildet ser vi dommerkollegiet og påtalemyndigheten. De tre tiltalte vil ikke la seg avbilde under rettssaken. Foto: Stian Ormestad.
Revac-naboer: – Våre bekymringer ble latterliggjort
Revac-lederen: – Hadde jeg vært det minste i tvil om at ikke alt var i orden, hadde jeg gjort noe med det tvert!
Les også: Enig om miljøskadene – uenig om skyld
Les også: Straks settes retten for Revac-rettssaken
Les også: Alvorlig tiltale mot Revac-ledelsen
ANNONSE:
