Revac-leder: – Hadde jeg vært det minste i tvil om at ikke alt var i orden, hadde jeg gjort noe med det tvert!

I VITNEBOKSEN: Daglig leder i Revac AS ble spurt ut av aktor Hans Tore Høviskeland, helt til venstre. Videre ser vi politiadvokat i Økokrim Maria Bache Dahl og Per Knut Vistad, spesialetterforsker i Økokrim. Foto: Stian Ormestad.

HORTEN: Revacs daglig leder peker på laber innsats fra brannmannskap som gjorde at brannen blussa opp igjen, dårlig vannforsyning fra kommunen, og en god dialog med Fylkesmannen som plutselig ble en helt annen – og endte i anmeldelse.

I fjor sommer ble den alvorlige tiltalen kjent, der Økokrim har tiltalt tre i Revac-ledelsen etter Forurensningsloven § 78 for å ha overtrådt vilkårene i Revac sin tillatelse fra Fylkesmannen i Vestfold.

I aktors innledningsforedrag ble alvoret i saken understreket, spesielt den store forurensningen brannen førte med seg. Forsvarerne bestrider ikke miljøskadene, men er uenig i at Revac kan ta skylda for at det begynte å brenne.

På tampen av rettens første dag forklarte daglig leder i Revac AS seg, en av de tre tiltalte I Revac-ledelsen etter storbrannen på Linnestad sommeren 2014. Rettens andre dag fortsatte med utspørring av daglig leder.

AKTOR: Hans Tore Høviskeland vil føre bevis for å vise Revac-ledelsens skyld. Foto: Stian Ormestad.

Han forteller at Revac-ledelsen fikk hakeslepp da Fylkesmannen fortalte at de ville anmelde Revac AS. De tiltalte nekter for at haugen med avfall var ulovlig lagra på Linnestad.

– Jeg ble først klar over at det kunne være ulovlig da det sto i avisene, overalt. Jeg orka ikke lese alt det der, jeg. Vi var hele tida helt rolig på at alt var i orden. Vi har hele veien fått indikasjoner fra Fylkesmann og kommune at alt var ok.

– En ting er veldig sikkert, sier daglig leder i vitneboksen: – Hadde jeg vært i det minste i tvil om vi kunne lagre avfallet der vi lagra det, på den måten vi gjorde – da hadde jeg gjort noe med det. Akkurat som vi har spurt og søkt om allting oppigjennom.

– Tror du at dere hadde fått tillatelse hvis dere hadde søkt, spør aktor Hans Tore Høviskeland.

– Det er jeg helt sikker på. Fylkesmannen har vist stor velvillighet til den type drift vi har, sier Revac-lederen – og viser til det viktige samfunnsoppdraget bedriften har gjennom å miljøsanere gammelt elektrisk avfall.

– Som dere ser har vi stilt spørsmål og søkt om alt mulig, vi har hatt en god dialog med Fylkesmannen hele veien. Hadde jeg vært det minste i tvil om at ikke alt var i orden, hadde jeg gjort noe med det tvert!

FORSVARER: Morten Hugo Berger vil framholde Revac-ledelsens uskyld. Foto: Stian Ormestad.

Om branndagen 21. juli 2014 forteller daglig leder at han var på sommerferie, men reiste til Linnestad så snart han fikk beskjed om brannen. Der var han helt fram til tidlig ettermiddag, da brannmannskapet fortalte at de hadde kontroll på brannen.

Revac-ansatte jobba seg inn i haugen og etterslokka etter hvert som de gikk gjennom haugen. – Jeg reagerte på at brannvesenet hadde veldig lite fokus på å vanne den delen av haugen vi ikke hadde rekki å gå gjennom.

Når det gjelder fiskedød gikk Revac-ledelsen tidlig ut og pekte på skummet som ble brukt i slokkingen. Det gjentas også i daglig leders forklaring i vitneboksen.

– Utover kvelden oppsto det en del røyk i området. Det var helt stille og varmt, så røyken la seg helt nede på bakkenivå. Den ene brannbilen som var igjen var ikke nok, og det måtte tilkalles større styrker igjen.

Da brannmannskap fikk kontroll på brannen igjen tirsdag, var det mer fokus på skikkelig etterslokking, mener daglig leder.

Aktor spør: – Du peker på brannvesen, dårlig tilgang på slokkevann fra kommunens side, og uheldige værforhold – men kan du sjøl klandres?

– Det må bli opp til andre å avgjøre. Sjøl mener jeg ikke.

– For å spørre litt annerledes: Mener du at du sjøl kunne gjort noe annerledes?

STORBRANN: I 36 timer brant det på Revacs anlegg på Linnestad. Miljøødeleggelsene ble store. Foto: Stian Ormestad.

– Nei, jeg mener avgjørelsen om å lagre plasten var lovlig. Sett i ettertid, med vår erfaring i dag, kunne vi helt klart gjort noe annerledes. Skjer det en ulykke, håper jeg vi alle har evnen til å lære av det det som har gått gæli. Men, med det vi visste der og da, hadde vi ingen grunn til å gjøre noe annerledes.

Daglig leder forteller om erfaring med mellomlagring av samme materiale som lå i brannhaugen, men innrømmer at de aldri hadde lagra så store mengder i en og samme haug noen gang før.

Beslutningen om å lagre haugen på Linnestad ble tatt på nyåret i 2014. På spørsmål om hvem som tok avgjørelsen, nøler daglig leder litt: – Det er jo en stund siden. Men det var nok meg.

– På egenhånd, spør aktor.

– Ja, avgjørelsen om at det var lurt å legge den haugen der i påvente av videre behandling var min, men det praktiske ble diskutert med resten av ledelsen – vi prater sammen om det meste.

– Hva ble diskutert?

– Om det var plass. Og om vi fikk lov å låne området av av KMT. Det var bare praktiske spørsmål som ble diskutert. Ikke om det var lov eller ikke. Det var ikke i våre tanker.

Daglig leder mener haugen lå der med Revacs tillatelse. Aktor påpekte i sitt innledningsforedrag at denne tillatelsen gjaldt det gamle anlegget på Lundteigen. I tillegg var Revac gjenvinning AS og Revac AS to forskjellige selskap i denne perioden. Og haugen lå på KTMs område på Linnestad, et samarbeidende firma med mange av de samme i ledelsen.

STORT PRESSEOPPBUD: Saken høster stor interesse. Foto: Stian Ormestad.

Aktor spør om brannfaren i slike hauger, og viser til flere branner og branntilløp på det gamle anlegget på Lundteigen.

Daglig leder i Revac AS forteller om en kjent brannfare i batterier som kan ha restenergi i seg. Under deling og eventuelt kortslutning kan denne energien utløses – og kun da, mener han.

– Derfor ser vi at det kan bli varmegang og røykutvikling under produksjon, og har prosedyrer for det. Vi har ikke sett at det er noen brannfare i materialet etter produksjon. Derfor anså vi haugen som ikke brannfarlig, forteller daglig leder og viser til tidligere mellomlagring på Lundteigen.

– Men dere hadde aldri hatt en så stor haug som 1.250 tonn, spør aktor.

– Nei. Vi hadde aldri plass til den mengden på Lundteigen.

– Var du noen gang bekymra for haugen som vokste seg så stor på Linnestad, spør aktor.

– Nei, ikke for brannfare. Vi har aldri opplevd tilløp til brann etter produksjon, etter å ha behandla så mye som 15.000 tonn med slik masse.

Likevel vil ikke daglig leder utelukke helt at batterier kan ha restenergi etter behandling. Heller ikke at den kan utløses ved transport eller skyving på massene – som ble gjort med haugen på Linnestad for å komprimere den etter hvert som den vokste seg enormt stor.

– Det kan være – i teorien. Men vi har ingen erfaring med det, og var derfor heller ikke bekymra for det.

UENIG: Påtalemyndigheten mener Revac kan lastes for at brannen starta, mens forsvarerne mener Revac ikke har gjort noe utenom det Fylkesmannen har tillatt. Foto: Stian Ormestad.

Etter at både brannvesen, Re kommune og Fylkesmann har fått sitt fra Revacs daglige leder, spør aktor om det ikke er Revacs ansvar til sjuende og sist.

Som for eksempel å varsle brannvesenet og Fylkesmann om haugen og den nye drifta på Linnestad, sjekke den kommunale vannforsyningen til brannberedskap på det nye anlegget, med mer.

Revac anså ikke det som skjedde som noe utenom normal drift og det som allerede var gitt tillatelser til, og så derfor ingen grunn til å spørre eller søke om haugen på Linnestad.

Både Revacs ansvar, hva ledelsen burde gjort og ikke, og deres kritikk til etatene vil bli belyst videre i rettssaken. 

Fredag kommer brannsjefen i Vestfold Interkommunale Brannvesen (VIB) og flere i hans mannskap for å vitne.

Videre i dag skal de to andre tiltalte i Revac-ledelsen forklare seg. Torsdag er det befaring på Linnestad.

Flere berørte Revac-naboer skal også innta vitneboksen – inkludert bønder som fikk sine jorder og avlinger forurenset. Også kommuneoverlege og daværende virksomhetsleder for teknisk etat i Re kommune skal i vitneboksen.

Fra Fylkesmannen i Vestfold skal både miljøvernsjef, fagsjef og plansjef høres. En rekke sakkyndige står på vitnelista, blant annet fagfolk fra Folkehelseinstituttet, NIVA, branningeniører og seniorforskere.

Rettssaken er berammet til å vare fram til og med torsdag 16. februar.

Les også: Enig om miljøskadene – uenig om skyld

Les også: Straks settes retten for Revac-rettssaken

Les også: Alvorlig tiltale mot Revac-ledelsen

ANNONSE:
,