BEFARING: Aktor Hans Tore Høviskeland spør vitner på befaring langs Bjunebekken. Her i prat med Øyvind Bjune. Kulpen bak følget var full av døende fisk på ettermiddagen på branndagen 21. juli 2014. Foto: Stian Ormestad.
LINNESTAD/BJUNE: En av de nærmeste Revac-naboene er hele tida redd for nye katastrofer – og eneste løsning kan bli å flytte: – Jeg stoler ikke på Revac!
I fjor sommer ble den alvorlige tiltalen kjent, der Økokrim har tiltalt tre i Revac-ledelsen etter Forurensningsloven § 78 for å ha overtrådt vilkårene i Revac sin tillatelse fra Fylkesmannen i Vestfold.
De tiltalte ville ikke vedta et forelegg på 2,4 millioner kroner, og saken er nå til behandling i Nordre Vestfold tingrett. Tiltaleparagrafen har en strafferamme på to års fengsel.
I aktors innledningsforedrag ble alvoret i saken understreket, spesielt den store forurensningen brannen førte med seg. Forsvarerne bestrider ikke miljøskadene, men er uenig i at Revac kan ta skylda for at det begynte å brenne.
I dag skulle retten få høre om konsekvensene av brannen fra naboer til Revac på Linnestad næringsområde. En bonde fikk avlingen sin forurenset, det ble drikkevannsforbud, og det ble registrert omfattende fiskedød i vassdragene.
VITNE: Thina Alice Andersen Lund er ikke nådig i kritikken mot Revac. Foto: Stian Ormestad.
Den første naboens vitnemål går langt i å anklage Revac-ledelsen. Hun mener de ikke har greie på hva de driver med – enten mot bedre viten, eller ved å bevisst tøye tillatelsene altfor langt.
– Jeg har ikke tillit til at Revac-ledelsen har den kompetansen som skal til for å drive utifra de tillatelsene de har fått av Fylkesmannen. Jeg stoler ikke på dem, sier Thina Alice Andersen Lund.
Hun bor i Bjuneveien, i bunn av kollen Linnestad næringsområde ligger på. Hun frykter en ny katastrofe.
– Revac-ledelsen har for vane å tøye tillatelser – eller bryte dem – akkurat som de gjorde før storbrannen.
– Jeg ser snart det å flytte som eneste utvei. Men jeg har fått klar beskjed fra eiendomsmegler at boligverdien forringes veldig ved å ha Revac som nabo.
Vitnet har heller ikke tillit til Re kommune, som brukte lang tid på å ta bekymringene for brønnvannet på alvor.
For da vannet i Bjunebekken var svart og lukta vondt, var det ingen som kunne si noe sikkert om det også var avrenning av slokkevann til private drikkevannsbrønner.
Slokkevannet inneholdt tungmetaller, miljøgifter og slokkeskum.
FISKEDØD: Allerede på ettermiddagen samme dag som brannen starta oppdaga vitner død fisk i Bjunebekken. Foto: Privat.
Mesteparten av dette gikk ut i Bjunebekken og videre i vassdraget helt ut til byfjorden i Tønsberg, med stor miljøødeleggelse og fiskedød på sin vei.
Neste på vitnelista, Thomas Ulseth som bor litt lenger bort i Bjuneveien, bekrefter at ingen kunne forsikre nabolaget at det var trygt å drikke vannet.
– Da blir man bekymra, forteller han. Naboene fikk tilkjørt drikkevann i 60 dager etter brannen.
I lufta var det store gul-grå flak, nesten som snøfnugg. Det tok 36 timer før brannen var slokka. Etter brannen lå det et tjukt lag med gul-grå aske over alt.
– Det var en forferdelig stank, forteller naboene.
– Jeg prøvde å vaske utemøblene, men orka ikke å være ute i stanken lenge nok til å bli ferdig. Det lukta fælt i hvert fall seks til sju uker etter brannen.
– Frykter du at du ble utsatt for helseskadelig forurensning, spør aktor.
– Det veit jeg ikke. Seinskader kan komme, som ordet tilsier, etter lang tid. Jeg er langtifra trygg, understreker Andersen Lund.
VITNE: Thomas Ulseth forteller at Revac-naboene i bunnen av kollen måtte kjempe for at bekymringene deres skulle bli tatt på alvor. Foto: Stian Ormestad.
På spørsmål fra Revac-forsvareren om det faktisk var noe feil med brønnvannet, mener naboene i Bjuneveien at det kommer an på hvem du spør.
Det var snakk om mange ukjente stoffer som ikke er vanlig å teste drikkevann for. Og det var javnt stigende verdier etter brannen – men det ble aldri målt over lovlige grenser av kjent forurensning av drikkevann.
Drikkevann-forbudet ble satt i gang etter føre-var-prinsippet.
– Du blir ikke beroliget når politiet ber deg om å koke vannet for sikkerhets skyld, sier Andersen Lund. – Jeg er sjukepleier. Jeg veit at tungmetaller ikke forsvinner med å koke vannet.
Slokkevannet førte til store miljøødeleggelser i vassdragene. Helt ut i byfjorden ble livet i vannet påvirka, med restriksjoner for fisket. I Aulielva kunne man heller ikke bade eller bruke kano etter offentlig pålegg.
I Bjunegrenda, litt lenger unna Linnestad næringsområde, la vitner merke til svart og illeluktende vann allerede på ettermiddagen på den første branndagen, mandag 21. juli 2014.
To vitner forklarer at de gikk langs elva og oppdaga et voldsomt liv i en kulp, der fisken hadde samla seg. På aktors spørsmål om det var mye fisk, svarer Øyvind Bjune:
VANSKELIG JOBB: Brannmannskap hadde ikke full kontroll på brannen før etter 36 timer. Fredag skal brannsjef, branningeniør og brannkonstabel fra Vestfold Interkommunale Brannvesen (VIB) i vitneboksen. Foto: VIB.
– Hva skal jeg si til det da? Mye eller lite, jeg veit ikke. Men til vanlig ser vi ingen fisk i overflata, akkurat sånn som nå, peker han på bekken som er helt rolig.
– Men på branndagen var fisken tydelig stressa og i dårlig forfatning, forteller han.
Flere naboer i Bjunegrenda gikk sammen og prøvde å redde fisken ved å lempe den over i reint vann i bekken ved siden av, men det var ifølge Bjune ikke noe poeng.
Fisken var allerede død eller døende.
– Det var død fisk overalt etter hvert. Mest ørret – og noe ål, forteller naboene i Bjunegrenda.
Ål står på rødlista over truede dyrearter.
Vitnene i Bjunegrenda forteller at det kjapt kom folk fra Revac dit. De skryter av innsatsen.
– De plukka død fisk og fulgte med på vannet i lange tider etterpå.
Revac-naboene litt nærmere næringsområdet sier de aldri hørte noe fra Revac-ledelsen. Der er skepsisen til bedriften stor.
– Hvorfor har du en stor perm med deg, spør aktor. Han viser til en stappfull ringperm under armen til Andersen Lund.
– Jeg stoler ikke på Revac. Jeg stoler heller ikke så veldig på Re kommune. Derfor har jeg skrivi ned og dokumentert alt som er sagt, skrevet og skjedd siden brannen.
VITNE: Tidligere virksomhetsleder i Re kommune Arne Johnsen forklarer seg underveis i befaringen. Foto: Stian Ormestad.
– Når følte du at du måtte begynne å dokumentere alt?
– Da det gikk opp for meg at vi naboene her var så å si aleine om å se hva slags konsekvenser denne brannen kunne få. Det virka som om ingen andre rundt oss skjønte det helt i starten. Hverken Revac, Re kommune, politiet – ingen.
– Våre bekymringer ble ikke bare ikke tatt på alvor, men heller latterliggjort. Det gjaldt Revac, kommuneledelsen, og til og med kommuneoverlegen, forteller Andersen Lund.
Kommuneoverlegen i Re er blant vitnene som skal høres til uka. En av naboenes vitnemål som var planlagt i dag, er utsatt til i morgen fredag. Det gjelder gårdbrukeren som fikk avlingen forurenset.
Fredag skal også brannsjef, branningeniør og brannkonstabel i Vestfold Interkommunale Brannvesen (VIB) forklare seg. Brannvesenet fikk kritikk av daglig leder i Revac i hans frie forklaring tidligere i uka.
Til uka skal også miljøvernsjef, fagsjef og plansjef fra Fylkesmannen forklare seg. Revacs forhold til Fylkesmannen i Vestfold og hvilke tillatelser som gjald hva og hvor var tema i daglig leders frie forklaring i rettssakens andre dag. Det tema kommer garantert opp igjen da.
En rekke sakkyndige står også på vitnelista, blant annet fagfolk fra Folkehelseinstituttet, NIVA, branningeniører og seniorforskere.
Rettssaken er berammet til å vare fram til og med torsdag 16. februar.
UT PÅ TUR: Retten var på befaring hele torsdag 2. februar. Her går turen fra vassdrag til vassdrag langs Bjuneveien. Foto: Stian Ormestad.
Les også: Revac-leder: – Hadde jeg vært det minste i tvil om at ikke alt var i orden, hadde jeg gjort noe med det tvert!
Les også: Enig om miljøskadene – uenig om skyld
Les også: Straks settes retten for Revac-rettssaken
Les også: Alvorlig tiltale mot Revac-ledelsen
Annonse:
