Leserinnlegg: Nye Tønsberg = mer byråkrati?

LESERINNLEGG: Fra små og oversiktige, enkle og ubyråkratiske forhold i Re, til noe helt annet i nye Tønsberg, frykter Heming Olaussen (SV).

annonse

Les flere leserinnlegg i ReAvisa.

Vi som kommer fra Re inn i den nye kommunen er vant til små og oversiktlige forhold. Ubyråkratisk og enkelt. Det kunne jo være slagordet for ei Høyre-regjering?

INGEN SKAM Å SNU: Heming Olaussen (SV) argumenterer for Re-løsninga for vaktmestertjenester i den nye kommunen, ikke Tønsberg-løsninga som foreslått. Foto: Stian Ormestad.

Nå blir vi nye Tønsberg fra nyttår. Da skal det bli komplisert, dyrt og byråkratisk. Jeg tenker på vaktmestertjenester.

I Re er det sånn i dag at vaktmester er lett tilgjengelig for f.eks. skolene, om noe skal utføres. Vaktmesteren kjenner de tekniske oppleggene, og skolene kjenner vaktmesterne. Man ringer og snakker med hverandre, og får jobben gjort.

I Tønsberg må vaktmestere bestilles. De kommer når de har tid. Og de må betales for. Av den enkelte «bestiller», for eksempel skole. Som om du bestiller en elektriker privat.

Det kalles «New Public Management» og er ideer hentet fra amerikansk industriproduksjon på 1950-tallet. Det er avleggs, men brukes i store deler av det offentlige, fordi man innbiller seg at dette er fornuftig økonomisk tenking.

Men hva er fornuften i at en kommunal virksomhet sender regning til en annen – det er det samme totalbudsjettet? Hva er fornuften i å byråkratisere praktiske oppgaver innen kommunal virksomhet? Hva skal vi med all dette målingshysteriet? Bestiller-utfører tenkinga?

Det er på tide å ta et oppgjør med disse forestillingene om at kommunale tjenester er som private butikker. Dette har heller ingenting med størrelse å gjøre. Oslo kommune – som er en smule større enn nye Tønsberg – har tatt et sånt oppgjør. Der er nå vaktmesterne på plass på skolene igjen.

La oss bruke eksemplet Hafiz, hentet fra Dagsavisen 1.4.19: «Hafiz Mohammed er en av 40 vaktmestere som byrådet nå ansetter på osloskolene.

– Det gir en egen trygghet. En fast vaktmester vil ha et helt annet eierskap til skolen, sier fungerende rektor Norman Vik Øvrebø ved Fernanda Nissens skole.

– Jeg har jobbet som bygningsarbeider og som vaktmester tidligere, men dette er første gang jeg er blitt fast ansatt, sier Hafiz Mohammed, som er palestiner og kom til Norge i 2000. I nesten hele sin tid i Norge har han vært «altmuligmann» og jobbet på oppdrag.

– En fast jobb gir trygghet, både for meg selv, familien min og ikke minst for skolen som nå har en fast person å gå til når noe må fikses, sier han til Dagsavisen.

Hafiz Mohammed er veldig stolt over jobben, og han har med sitt smittende humør rukket å bli veldig populær blant elevene på Fernanda Nissen skole. Spesielt barna synes det er stas å få være med Hafiz Mohammed rundt når han skal vise hva en vaktmesters jobb består av.

I tillegg til å sørge for skolens vedlikehold og bidra til sikkerheten, har vaktmesteren også en viktig jobb som voksenperson og rollemodell blant barna. Ofte får barna lov til å henge med han på verkstedet.»

Dette viser en helt annen helhetlig tilnærming til tenkinga om vaktmesteres funksjon. Helhet på tvers av bestiller-utfører og faktura-tenkinga som i dag er i Tønsberg, og som er ment å skulle komme til nye Tønsberg fra nyttår.

Men her gjelder det å tenke nytt: Det er ingen skam å snu. Nærhet og enkelhet, framfor byråkrati og båstenking.

Det bør være modellen for vår framtidige kommune.

Heming Olaussen, medlem av Fellesnemnda Re/Tønsberg, 3. kandidat Tønsberg SV

Les mer om kommunesammenslåing.

Les flere leserinnlegg i ReAvisa.