– Nå må Re kommune bestemme seg for hva de ønsker for området, før det åpnes opp for enda mer næring innimellom landbruk, bebyggelse og skole.

BEITER I VEI: Dyra på Krokeborg gård har rekki mange beitesesonger mens kampen om beiteområdene deres fortsatt ikke er avklart. Foto: Stian Ormestad.

UNDRUMSDAL: – Jeg flytta fra et lite hus i skogen, og risikerer å flytte tilbake til et industriområde?, spør Hilde Skjauff som vokste opp i Døvikveien, og tok over barndomshjemmet «Skogheim» sist sommer.

annonse

Bakgrunn: Fortsatt landbruksområde – eller næringsområde?

ReAvisa skreiv første gang om saken da rådmann innstilte på salg av kommunale tomter til Frico, en stor næringsaktør som har flytta administrasjon, prosjektering og lager til Hasle næringsområde langs Døvikveien i Undrumsdal.

– UROVEKKENDE: Hilde Skjauff har flytta tilbake til barndomshjemmet. Hun mener Re kommune må bestemme seg for hva de ønsker for området, før de legger enda mer næring innimellom landbruk, bebyggelse og skole. Foto: Privat.

Kommunen forskjellsbehandler seg sjøl?

Da følte naboer og velforeningen seg forbigått: To gårdsbruk hadde i flere år spurt om å få kjøpe de samme områdene – og fortsatt bruke dem til landbruksformål, i tråd med LNF-reguleringen.

Dette ble støtta av velforeningen, for å sikre en grønn buffer mellom næring og bolig.

Velforeningen stussa også på at et privat initiativ for boligbygging hadde blitt stoppa av kommunen, med argumentet om at bolig ikke kan bygges inntil næring.

Men når kommunen vil det samme, åpne for næring helt inntil boliger, da var det ok?

Velforeningen og nabogårdene mente kommunen forskjellsbehandler seg sjøl, ved å åpne for salg av et LNF-område til næring.

TRENGER BEITEOMRÅDE: Karin og Bjørnar Langaas leier i dag området som kommunen ville selge til en næringsaktør. De trenger skogen til beite for dyra på gården, og har i flere år spurt om å få kjøpe det samme området av kommunen. Heller ikke nå innstilles det på salg til sauebøndene. Foto: Stian Ormestad.

Nektes å kjøpe hele LNF-området

Sauebøndene Bjørnar og Karin Langaas på Krokeborg gård leier i dag det samme området. De har fått fylkeskommunale midler for å opparbeide beiteområdene, og har i flere år hatt et ønske om å kjøpe dette av kommunen.

STØTTER SAUEBØNDENE: Thomas Lode og Jostein Røren Bommen i Døvik velforening vil at områdene fortsatt skal brukes til landbruksformål. Velforeningen har sendt innsigelser på at området skal kunne omreguleres til næringsformål. Foto: Stian Ormestad.

I rådmannens innstilling får de ikke det. Forslaget går på å selge jordene, og ikke skogen. Frico er ikke en aktør i saken nå, for kommunen vil beholde skogen sjøl.

Sauebøndene, med støtte fra Velforeningen, frykter at det å holde igjen deler av den kommunale tomta fra salg nå, betyr et salg til næring seinere.

Skogen som sauebøndene i dag leier til beite, er veldig viktig for gårdsdrifta. Derfor er det viktig med en endelig avklaring.

– Vi trenger både dyrka mark og beiteområder i skogen. Jordene trenger vi til å lage for til vinteren. Skulle vi bruke jordene som beite, er det sløsing med dyrka mark. Men det tvinger seg fram som den eneste løsninga hvis dette går gjennom, forteller Karin Langaas til ReAvisa.

Flytta fra et lite hus i skogen, og flytter tilbake til et industriområde?

Hilde Skjauff vokste opp i Døvikveien, og har sammen med mann og yngstedatter flytta tilbake til barndomshjemmet «Skogheim».

– Som barn ble skogen rundt huset, i Døvika, og rundt Krokeborg brukt mye til lek for oss barna i nabolaget. Det var gode oppvekstvilkår, forteller hun til ReAvisa.

Det blir ikke mye skog igjen rundt «Skogheim» hvis kommunens skogareal blir omregulert til næring. Grensa går få meter fra husveggen på to sider. Det vil gå fra et lite hus i skogen, til et hus inne på et næringsområde. 

SØTE SAUER: – Det er moro å mate sauene med grass, mener Miriam Døvik (7), Linnea Lode (8), Maja Røren Bommen (9) og Sunniva Døvik (9) – alle barn i Døvikveien i Undrumsdal. Foto: Stian Ormestad.

– Jeg vokste opp på et stille og rolig sted, med naturen rett utenfor døra. Nå flytter jeg tilbake til et industrifelt?

– Det er urovekkende hva som har skjedd her siden oppveksten min. Næringsområdene har spist seg inn på bebyggelsen. Og det er inngjerdinger snart overalt. Det er ikke positivt for oss som bor her.

STOR NÆRINGSAKTØR: Frico har administrasjon, lager og prosjektering i Døvikveien i Undrumsdal. Selskapet har mer enn 60 ansatte i Norge og Sverige, og påtar seg alle typer stillasarbeid i hele Skandinavia. Foto: Stian Ormestad.

Kommunen må bestemme seg, mener hun.

Fra og med i høst er det en skole her i gata. Kommunen har jo gjort noen prioriteringer i den forbindelse, som viser vei fra næring til skole og et godt bomiljø. Det rimer dårlig med enda mer næring, helt innat?

– Nå må Re kommune bestemme seg for hva de ønsker for området, før det åpnes opp for enda mer næring innimellom landbruk, bebyggelse og skole.

– Vil gjøre alt for at det ikke skal skje!

Hvis det i framtida blir snakk om å omregulere skogen, vil Hilde gå sammen med velforeningen for å gjøre alt for at det ikke skal skje.

Hilde Skjauff ser en mulighet for frivillig vern. – Staten har som mål å verne ti prosent av all norsk skog innen 2030. Dette området er ikke kartlagt for miljøverdier, men det er gjort noen funn som bør undersøkes nærmere, mener hun.

NY SKOLE: Bjerkely skole åpnet denne høsten langs Døvikveien. Det rimer dårlig med enda mer industri helt opptil skole, bebyggelse og landbruk? Foto: Stian Ormestad.

Hilde flytta fra Høyjord i sommer, og viser til gode erfaringer fra en tilsvarende sak i nye Sandefjord kommune:

– Et liknende tomtesalg ble utsatt fordi hele kommunens skogsareal skal vurderes for frivillig vern. Det kan gi betydelige inntekter i kommunekassa, siden vern gir en god erstatning, forteller Hilde.

Re og Tønsberg er pressa på næringsområder

Sjøl landbrukskommunen Re, med våre store arealer, er i manko på næringsareal framover. Vår sammenslåingspartner Tønsberg er enda mer pressa. Det kom fram av kampen for å beholde Re-arealene på Bentsrud.

Re-ordfører Thorvald Hillestad fortalte at det relativt nye næringsområdet på Linnestad snart er fullt. I tillegg er det ikke aktuelt å utvide på Re-sida av Haugan næringsområde. Til og med Tønsberg-ordfører Petter Berg kasta seg inn i kampen for å beholde Bentsrud.

TUNGTRAFIKK: Velforeningen mener en bedre løsning ville vært å utvide næringsarealet mot nord, der næringsarealene ikke vil blande seg med bebyggelse og det vil være bedre veiløsninger direkte ut på gamle E18. Foto: Stian Ormestad.

Og sjøl om en av kommunereformens mål var å rydde opp i uhensiktsmessige grenser, som for eksempel grenser tvers gjennom næringsområder, gikk Holmestrand med på å fortsatt dele Bentsrud med Re.

PRESSA PÅ AREAL: Sjøl landbrukskommunen Re, med våre store arealer, er i manko på næringsareal framover. Vår sammenslåingspartner Tønsberg er enda mer pressa. Foto: Stian Ormestad.

Og hva ser Tønsberg i Re? Areal. Men det er kanskje ikke så mye å ta av som Tønsberg først trodde, før det kommer i konflikt med annen næring, landbruk, eller eksisterende boligområder.

Hvorfor skal kommunen sitte på et LNF-område sjøl?

Spørsmålene er mange i nabolaget, og tilliten til administrasjonen tynnslitt.

Saken er blitt utsatt og utsatt gang på gang, og på mange måter innebærer rådmannens forslag om å bare selge deler av kommunens areal en ny utsettelse av det viktigste spørsmålet, mener Karin:

– Her er det snakk om noen få dekar med kronglete bergknatter innimellom hus og hager. Jeg skjønner ikke hvorfor dette skulle bli brukt til næring? Og hvis ikke, så skjønner jeg ikke hvorfor kommunen skal sitte på et LNF-område sjøl.

– Kommunen driver ikke gård, de må leie ut til oss for at området kan brukes til det det er regulert til. Da må det være like greit at vi kan få kjøpt det og bruke det videre, som i dag?

Dessuten, forteller Karin til ReAvisa, er det satt av et 45 dekar stort område til framtidig næring, som grenser til dagens næringsområde – men som ikke kommer i nærheten av boliger, og som får en direkte veitilknytning til gamle E18 – uten å snirkle seg gjennom bebyggelse.

– Det er en annen sak: Kommunen ønsker veirett gjennom gården vår. Skal det gå tungtrafikk til og fra industriområdet mellom hønsehus og sauefjøs her hos oss?

STRIDENS KJERNE: Her kan skauen bli erstatta med industri, for sauebøndene får ikke kjøpe den. Jordene kan sauebøndene få kjøpe. Foto: Stian Ormestad.

Har satt av 45 dekar til framtidig næringsområde

Løsningen som nå ligger på bordet, ble også lansert på et møte i våres. Det ble da blankt avslått av bønder og velforening.

VOKSER: Hasle næringsområde langs Døvikveien vokser. Frico er den største aktøren, som trenger mer plass framover. Foto: Stian Ormestad.

De mener at det er bedre å benytte seg av området som ikke kommer i berøring med bebyggelse – en løsning som også kommer Frico og andre næringsaktører på Hasle til gode.

Nabolaget understreker at dialogen med Frico og andre næringsaktører er god.

Frico ved Steven Fritzøe, som ikke er en direkte part i saken denne gang, sa til ReAvisa sist saken var oppe at de ikke hadde noe ønske om å komme på kant med noen.

Frico ønsker som resten av nabolaget i Døvikveien forutsigbarhet gjennom en avklaring: – For oss er det viktig å tenke utvikling, og for å få til det må vi tenke langsiktig.

– Men er det sånn at Frico er helt avhengig av å få kjøpt mer areal?

– Vi flytta fra Tønsberg til Re nettopp på grunn av mangel på plass. Tønsberg hadde ikke mer areal å tilby oss, mens Re tok oss i mot og ville ha næringsutvikling. Det var jo derfor vi flytta fra Tønsberg til Re i sin tid, ja.

HOVEDUTVALG: Saken kommer opp for Hovedutvalg for drift, eiendom og næring (DEN) tirsdag 21. november. Hovedutvalget ledes av Odd Gjerpe (KrF), som får skryt for å holde nabolaget i Døvikveien oppdatert på sakens gang. Foto: Stian Ormestad.

Nå er det opp til våre folkevalgte å avgjøre

Kampen om beiteområdet og buffer mellom næring og bebyggelse har vart i flere år. Nå håper nabolaget at kampen kan avsluttes – uten at rådmannens forslag blir vedtatt.

– Vi har ingen tillit til administrasjonens håndtering av saken, sa nabolaget i Døvikveien som møtte ReAvisa tidligere i år.

De mente da, og mener fortsatt, at politikerne nå må ta et standpunkt i saken – og selge i tråd med konsesjonsloven og reguleringsbestemmelsene for et LNF-område.

To gårdsbruk vil kjøpe hver sin kommunale skogstomt og sikre at det ikke blir næring helt inntil bebyggelse.

– Da er det opp til våre folkevalgte om skogen skal bli til industri – eller fortsatt landbruksområder til stor nytteverdi for oss, og som en grønn buffersone for alle som bor i Døvikveien, sier Karin Langaas.

Her finner du saken på Re kommunes nettsider. Den skal behandles av Hovedutvalg for drift, eiendom og næring (DEN) tirsdag 21. november 2017, etter å ha blitt utsatt en rekke ganger tidligere.

Bakgrunn: Fortsatt landbruksområde – eller næringsområde?

I SAMLA FLOKK: Langs Døvikveien bor rundt 30 små og store. Mange av dem ville møte ReAvisa for å vise at de mobiliserer og vil protestere mot et eventuelt salg av landbruksområder til næring rett ved boligområdet. Foto: Stian Ormestad.

, ,