Leserinnlegg: Kommunereformen, et tids- og demokratiran

LOKALPOLITIKK I RE: I Re tok man ikke sjansen på å slippe det uregjerlige folket til urnene en gang til. Nå er spørsmålet bare hvilken av tre byer de skal innlemmes i, skriver Per Gunnar Stensvaag i dette leserinnlegget.

annonse

Kommunesammenslåing - hva mener du?

Vis resultater

Loading ... Loading ...

Jan Tore Sanner er ikke bare kommunalminister. Framfor å tilrettelegge for drift og samfunnsbygging i våre lokaldemokratiske enheter har han hatt det mer enn travelt som lokomotivfører på en skinnegang mot kommuners endelikt.

Statsrådens lyntog hadde siste avgang ved årsskiftet. Etter at bare en håndfull kommuner kastet seg på det i fart, lot billettsalget til å stoppe fullstendig opp. Stikk i strid med eget partis valgløfter klarte han med skremsler om nytt inntektssystem å jage lokalpolitikerne mot stasjonen.

Der gjaldt det så om snøggast råd å finne seg partnere de kunne dele kupé med? Alternativer til ministerens hurtigtog var tvangstrøye og økonomisk strupetak. Gang på gang ble det proklamert at dette var en jernbane som ville bli nedlagt 1. juli. Stakkars dem som da sto igjen på perrongen!

Et hektisk første halvår ble i mange kommuner avsluttet med folkeavstemning som ikke akkurat har vært festforestillinger for ministeren.

Direkte utypisk er ikke Værøy der 90,7% stemte for at kommunen skal bestå, 6,9% for sammenslåing med Bodø. 0,3%, ett skarve menneske, stemte for at Værøy skulle inngå i en ny Lofoten kommune. Også for denne enslige svales foretrukne alternativ var de med på utredninger, naboprat og intensjonsavtale, masse tid, energi og penger rett ut av vinduet. Vanviddet i Sanners påtvungne prosess kjenner visst ingen grenser. Når skal han stilles til ansvar for denne enorme sløsingen?

Under en regjering hvor byråkratiet i Oslo vokser og vokser, lanserte ministeren et prosjekt for å fange tidstyver i det offentlige. Tok han bare en kikk i speilet, ville han straks få øye på den største tidstyven i norsk offentlig forvaltning noensinne?

Vestfold må være Sanners favorittfylke. Tross krav gjennom fakkeltog og underskriftskampanjer har folkeavstemninger blitt avvist og innbyggerundersøkelser enten vært mangelfulle eller lagt i skuffen hvis de har gitt feil resultat for makthaverne.

I stedet farer ordførere i ekspressfart til Oslo for å spise marsipankake med en ministeren som gir dem berøm for godt lokalt lederskap.

I Re og Sande gikk det først riktig galt. Ikke bare ble styggedommen gjennomført, men det ble nei. På toppen av alt respekterte kommunestyrene folkeavstemningen og vedtok at kommunene skulle bestå.

Sanner reiste ned og formante at dette ikke var godt nok og fikk gjennomslag for omkamp.

I Re tok man ikke sjansen på å slippe det uregjerlige folket til urnene en gang til. Nå er spørsmålet bare hvilken av tre byer de skal innlemmes i. Ordføreren sier at de er nødt grunnet nytt inntektssystem.

Har han ikke fått med seg at hans eget parti, SP, sammen med AP og SV (samt KrF) har sagt at de vil reversere straffetiltaket ved et regjeringsskifte neste år?

Om folket skal ha et ord med i laget, er det lett å forstå at Sanner foretrekker innbyggerundersøkelser.

Moskenes er et godt eksempel på hvor rettferdig og riktig metoden er. 40 av de som var så heldig å bli spurt, svarte etter en del innledende spørsmål ja til kommunesammenslåing, 38 sa nei. Ingen har gjort mer enn Sanner for å demotivere gange til urnene. Likevel tok halvparten av befolkningen i Moskenes turen til stemmelokalet.

Da gikk bare 10 % i statsrådens geledd. Dette følger en helt klar trend med signifikant større motstand i folkeavstemningene enn i innbyggerundersøkelsene. Her er det vanskelig å avskrive de ledende spørsmålenes effekt i sistnevnte.

Hastverkselementet i Sanners strategi har gitt ham flere seire enn folkelig motstand skulle tilsi, men hva skjer så i samme øyeblikk som fristen går ut 1/7? Jo, han blir grådig og setter opp ekstratog for dem som ennå ikke har kommet fram til hans endestasjon.

Det er ikke bare kommuner som fikk nei til utsettelse eller de som steg ombord under stress i sluttfasen, som provoseres av dette åpenbare taktikkeri. Også denne siste reise skal være frivillig, sies det, samtidig som Fylkesmennene, Sanners mest iherdige konduktører, truer med at hjemmekjære kan bli drevet inn i kuvogner. Får slike som Sponheim tegne kart, er embetsmannsveldet skremmende nær.

Regjeringen med kommunalministeren i spissen er grenseløs i å endre spillereglene underveis. Et nei tas ikke for et nei. Det skal være omkamp på omkamp.

Bør ikke det åpne også for dem som ikke kom i havn med å forsvare den lokale sjølråderetten mot regjeringens mange angrep i form av tvilsomme gulrøtter og utilbørlig bruk av pisk. Det er kommuner hvor knappe ja-flertall er snudd til en tydelig nei-stemning, men lokalpolitikerne følte seg tvunget til å følge resultatet. Hvorfor skulle ikke omkamp kunne kreves også der samtidig som motmakta kommer på offensiven overalt hvor folkevilja ble overkjørt?

Det kan ikke være slik at vi har en minister som billedlig talt slår rundt seg med en fluesmekker. Bommer han, er det bare å slå igjen og igjen til han på et gitt tidspunkt har fått hausset opp en stemning og gjort flua trøtt. Treffer han da, om så bare med kantslag, er flua død, game over, saken er avgjort, over og ut for et i utgangspunktet frihetselskende vesen.

Når ministeren nå skal ut på nye blodtørstige tokt, må det også tillates gjenopplivingsforsøk av de stakkars fluene. Disse og alle andre som så langt har unngått hans fæle smekk, må så fly så fort og surre så sterkt at han snart ikke vet i hvilken retning han skal slå og forhåpentligvis etter hvert drar på seg en skikkelig tennisalbue.

Hva er det som skjer i dette landet? Sentraliseringskåte toppolitikere går i bresjen for en omdefinering av selve demokratibegrepet. Man kan saktens undre om det blir noe valg neste høst.

Et tilfeldig utvalg av oss blir kanskje heller ringt opp og stilt en masse ledende spørsmål før de samme personene avgjør Stortingets sammensetning?

Med seg på dette felttoget mot folkestyret har de kapitalkreftene og et helt kobbel fra avisenes kommentariat. Ikke bare må Sanner stanses i sitt pengesløseri og tidstyveri, men folket må reise seg mot et veritabelt demokratiran.

Per Gunnar Stensvaag


 

Her kan du lese mer om temaet kommunesammenslåing – og her finner du flere leserinnlegg om dette og andre tema.


 

– ANNONSE –