SISTE STROFE: Rune Lie i The Dix, her under en tidligere konsert på Revetal. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Det er utsolgt, som forventa. Et fullsatt Fjellborg skal få se de lokale legendene en siste gang sammen på scenen – du kan også lese om The Dix-historien i denne avisa.
Her finner du ReAvisa-arkivet – les papiravisa gratis.
Sjekk hvor du finner ReAvisa i avishyller i Re og omegn:
Les mye mer om The Dix i denne papiravisa – gratis.
– Nå er det utsolgt, men det foregår noe ‘resale’ på arrangementsida på Facebook og det kan jo gjerne nevnes, sier Jan Gunnar Ringen i The Dix. Det er hjemme hos ham de har møttes for å øve i alle år.
Her er det et lite museum etter musikalsk moro i mer enn førti år. Her skal de fortsatt møtes. Men The Dix er snart historie. En historie lokalavisa skreiv om i denne papiravisa tidligere i høst.
Musikk-møteplass
THE DIX: Rune Lie (58), Jan Gunnar Ringen (56), Erik Firing (56) og Sigurd Johnsen (57). Erik ble erstatta reint midlertidig av Reidar Ektvedt (62) på trommer allerede på tidlig 1990-tall en gang, han er med igjen til avskjedskonserten. Alle fra Re. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
– Nå skal vi starte opp ei tankesmie: «Tenketanken The Dix». Så hvis ReAvisa trenger noen kommentarer fra et knippe eksperter på det aller meste mellom himmel og jord egentlig, så er det bare å ringe. Vi har tenkt på så mye rart, vi. Det må vel komme til nytte etter hvert.
– Det er ikke alltid vi har kommi så langt som te’ å øve ellers, heller. Så det blir mye av det samme som før, bare uten musikk, oppsummerer Jan.
Kjøleskapet med kald drikke er plassert innafor en armlengdes avstand for alle i kjellerstua. Og det er kake på gang.
Køllas kjeller
AUTOGRAFER: I de seinere åra har de mått øve på å skrive autografer, de var reine rockestjernene på Re BU-fest. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Bandboka med bilder og håndskrift vitner om et artig avbrekk i hverdagen, her nedi kjelleren. De fleste i bygda vår som har fått lyd i et instrument eller en strupe har vel vært innom her opp gjennom åra. Kjelleren har vært full av folk på jammer.
Til og med da Jan var i militæret og de andre gutta starta opp et helt annet band enn The Dix, øvde de og møttes fast i kjelleren til bestemora til Jan.
Seinere har Jan tatt over huset, og kjelleren er akkurat den samme som da de var ungdom. Bare med enda mere stæsj.
«Spill her»
FANGA PÅ FILM: Mye av historien er på film, og det skal vises før avskjedskonserten på Fjellborg til helga. Foto av foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Dette har vært basen for flere konstellasjoner enn The Dix. Her er det plakater, avisutklipp, bilder og to pupper på veggen, fra da det var så populært med brøstningspanel. Et speil forma som en gitar, en gammel heisdør der knappene styrer lyset.
Norsk Tipping har en gang i tida oppfordra til «Spill her», nå henger det samme budskapet her i The Dix-bula.
Mange remedier er samla sammen, det er en innholdsrik kjeller som vitner om en fin tid over flere tiår.
Barndomskompiser
BAND-BOKA: Alt, mest smått og noe stort, er vel dokumentert i notatbøkene som har fulgt bandet helt siden oppstart. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
The Dix-historien er godt dokumentert, men den fortelles aldri helt likt. Den offisielle historien finnes heldigvis på film, og det blir storskjerm med vorspiel før avskjedskonsert.
The Dix er Rune Lie (58), Jan Gunnar Ringen (56), Erik Firing (56) og Sigurd Johnsen (57). Erik ble erstatta reint midlertidig av Reidar Ektvedt (62) på trommer allerede på tidlig 1990-tall en gang, han er med igjen til avskjedskonserten. Alle fra Re.
Dette er barndomskompiser som kjente hverandre på krøss og tvers og som tidlig starta å spille og synge sammen. – Vi kjente hverandre hele gjengen. Men ingen kjente Sigurd, trur vi.
Helsemessige utfordringer
SLITER MED HELSA: Trommisen Erik Firing gir seg, og da gir hele The Dix seg. Det ville ikke blitt det samme uten ham, forteller resten av bandet. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
– Det sosiale er greia. Ett par av de andre er musikalske, forteller Erik og peker på Rune og Jan, den kreative kraften og duoen bak The Dix. – Vi andre bare henger med, mener Erik. Men i den seinere tida har det blitt vanskeligere å henge med. Trommisen Erik sliter med helsa.
– Den er skranten, kan du si. Jeg kan henge med litt, en sang eller to, så stopper det opp. Det gir jo noen utfordringer.
– Derfor blir vi to trommiser på konserten.
Setter punktum for The Dix
SOSIALT: Musikken har vært moro, men det sosiale er viktigst. Derfor vil de møtes i kjelleren, fortsatt. Det har uansett blitt mer og mer prat, og mindre og mindre musikk, de seinere åra. «Behovsprøvd øving» kaller de det. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
– Vi har jo spelt i førti år nå, så…… , sier Erik om det å legge trommestikkene på hylla. Og med det blir også The Dix historie. – Det ble en svært kort diskusjon, referer Jan:
– Skulle vi fått inn en annen? Vi har da hatt noen reserver opp gjennom åra, men en ny, sånn fast? Nei, det………
– Nei, vi diskuterte ikke så lenge, akkurat, forteller Rune. Sigurd konkluderer: – Da blir det ikke The Dix.
Kassevis med øl
PLAKATER OG MINNER: Overalt i kjelleren er det minner fra et langt musikalsk liv, hele veien hobby. Det de har vært heldige å få i inntekter har gått til den årlige The Dix-turen. Foto av foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
– Nå slepper jeg å ta med gitaren, sier Sigurd. De skal fortsatt møtes, dra på turer og ikke minst diskutere alle viktig og uviktige temaer. Og mimre. Det er ikke den festival eller bygdefest disse ikke har spilt på.
Den første spillejobben som The Dix i navnet tror de var i 1989, med flere forløpere som de regner med i The Dix-historien. De ble populære som fast nyttårsfest-band på Sagatun i Vivestad:
– Vi fikk vel ikke stort betalt for det. Og det ble etter hvert litt kjedelig å ha nyttårsaften opptatt, vi var jo ungdommer og ville finne på noe annet enn å spelle opp til dans på nyttårs.
300 kroner og et strykejern
INNEN EN ARMLENGDES AVSTAND: Kjøleskapet har fått en svært sentral plassering i øvingskjelleren. Det er også kaffe i kanna og kake på gang. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
– Da bestemte vi oss for å ta i noe så voldomt at de ville si nei til oss: Vi krevde 4.000 kroner hver og fire kasser øl, ei kasse til hver. Vi fikk 4.000 hver pluss fire kasser øl hver.
En gang spilte de i et bryllup der brudeparet sa de kunne gå til gavebordet og finne hyra sjøl. – Da spelte vi for 300 kroner og et strykejern.
– Det minste vi har spelt for er 56 kroner. Det var på en klassefest i Kleiva, der vi spelte for inngangspengene. Det kom sju stykker.
Årlig band-trip
SAMMENSVEISA: Helt siden oppstart, trolig i 1989, har de vært den samme gjengen, med den samme vikaren. Foto av foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
– Etter det hadde vi 56 kroner som minstesats. Og vi lærte oss å spesifisere pils i «kontraktene», i Vivestad fikk vi seksten kasser med juleøl, og det liker ingen av oss.
Det var ikke så viktig å få penger inn, annet enn at det skulle finansiere den mer eller mindre årlige The Dix-turen.
– Vi har vært både i Larvik og Stavern!
Verdenskjent i Fon
GOD STEMNING: Alltid trivelig på The Dix-konsert, her fra en tidligere konsert på Revetal. Til helga blir det den siste konserten, på Fjellborg i Våle. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Et kostnadsbesparende og potensielt lønnsomhetsdrivende grep var da de dukka opp som sitt eget oppvarmingsband. – Vi kledde oss ut, spelte coverlåter, gikk av scenen, skifta, kom på som The Dix. Så tok vi alle penga sjæl.
– Vi har nesten blitt profet i eget land, og det skal man jo egentlig ikke bli, viser Erik til. De oppdaga først litt utpå 2000-tallet at folk kom på konsert for å høre The Dix, ikke «bare snakke med gamle kjente, samma hvem som speller».
Det er her i hjembygda at de står sterkest. Verdenskjent i hele Fon og store deler av Re. Et bygdefenomen i Vestfold og flere steder rundt om i landet. Det skjedde noe da, for rundt et kvart århundre siden, som meisla The Dix inn i den lokale kulturhistorien.
«Alle» kan sangene
ALLSANG: En fullsatt Foynhage synger med. Gutta har spilt både her og på Rockefeller i Oslo, da Revårockefeller ble arrangert for 11 år siden. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Lokalavisa tør påstå, stikk i strid med det de påstår sjøl, at The Dix gir seg på topp. På BU-fest, det vil si fest i Re bygdeungdomslag-regi, var de reine rockestjernene da de spilte der for ett par år siden. Og det for en ny og yngre generasjon.
– Responsen har alltid vært stor. Og den er større nå, enn i tidligere tider. Fra flere generasjoner, der folk synger med, og alle kan tekstene.
– Det er de jo pukka nødt til, vi har jo spelt de samme sangene i alle herrans år, sier Erik og ler.
Rakk å bli rockestjerner
FANS: Det har vært merch av mange merkelige slag, men det minst merkelige og mest mainstream er T-skjorter. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Det har bare vært moro, hele veien. – Ja, tenk. Vi har alltid drømt om å være rockemusikere. Og nå har vi blitt rockestjerner. Det bikka over, rett før vi gir oss, oppsummerer Rune, uten å gå helt god for rockestjerne-stempelet fra lokalavisa.
Men han følte seg litt som en rockestjerne da han ble ringt opp av Lars Erik Blokkhus i Plumbo, som spurte om lov til å bruke «Det river»-teksten. Det har blitt blant de mest hørte låtene til Plumbo.
– Han ringte meg ett par ganger angående det der. Den første gangen ville tilfeldighetene det til at jeg satt i ei drosje i London. Da følte jeg meg litt som en rockestjerne, egentlig.
Har spelt når vi blir spørt
VEKTLOGG: The Dix rundes av, men boka vil leve videre. Her føres vektlogg siden sist. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
De har spelt «overalt» i bygda vår og en god radius rundt Re. – Vi har spelt når vi har blitt spørt. I starten var vi fornøyd bare vi fikk spille et sted. Etter hvert lagde vi noen tekster sjøl. Så spilte vi inn på kassett og det begynte å spre seg.
– Dere er i veldig godt humør og stemninga er god. Men er det ikke litt vemodig, også for dere akkurat som det er for oss fansen?, spør ReAvisa i det siste låt for øvingskvelden er spilt.
– Det er jo det. Men når helsa svikter, så gjør vi det beste ut av det, sier Erik. – Nå blir det én siste konsert, og det blir veldig fint, det. At de andre velger å ikke fortsette uten meg, det er på en måte en ære.
Helaften på Fjellborg
LITT VEMODIG: Joa, det er jo det, forteller gutta. Lokalavisa var innom en av de siste øvingene, før det er avskjedskonsert til helga. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Fjellborg åpner dørene klokka 18.30, visning av The Dix Anthology-dokumentaren klokka 18.45, showstart cirka klokka 21.00, show ferdig cirka ved midnatt, men åpen bar noe lenger. På grunn av bar er det ikke tillatt med medbragt, minner Jan om, dagen før avskjedskonserten lørdag 24. oktober 2026.
Våle ungdomslag arrangerer og står for bar, The Dix med musikalske gjester står for showet. The Dix har en katalog med 44 sanger med egne tekster. Av de mindre spilte kan nevnes “Jeg brukte en gummi” og “Ta en tur til Fon”. Blant de mer kjente er “Møt meg i natt i Vivestad” og “Det river”.
Nå pakker The Dix sammen for sin aller siste konsert. Men kjelleren vil fortsatt være base for å møtes, men uten musikk.
INGEN TVIL: Her regjerer The Dix. Kjelleren er stappa full med musikalske minner. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
FØLGER STILER OG TRENDER: Gutta er helt tydelig opptatt av hva som er i vinden til enhver tid. Som for eksempel da brøstningspanel var så populært. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
PAKKER SAMMEN: Til helga settes punktum for The Dix-historien. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
En liten oppfordring til alle som liker lokalavisa:
Støtt jobben som gjøres – folkefinansiering er en viktig del av grunnlaget for å drive ReAvisa videre.
Du kan støtte via vipps eller vår bankkonto, merk innbetaling med «folkefinansiering».
Vippsen vår er 54 02 82, kontonummer er 1506.09.87979.
Les papiravisa på nettavisa – gratis.
Sjekk hvor du finner ReAvisa.
