SMAK AV HONNING – REINDYRKA OG LOKAL: Heidi Midtflå (58) kan virkelig sitt honning-fag. Kunnskapen og smakene imponerte VGS-elever fra restaurant og mat-fag da de var på besøk. Dette kunne du først lese i papiravisa. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Honning kan smake vidt forskjellig og disse smakene trylles fram av en lokal produsent her i Re. Heidi er en av landets første skolerte honningsensorikere, en ekspert på honningsmaker. Mange lar seg imponere over hennes honningbar hjemme i Siltvedtveien i Våle.
Her finner du ReAvisa-arkivet – les papiravisa gratis.
Sjekk hvor du finner ReAvisa i avishyller i Re og omegn:
Les papiravisa på nettavisa – oktober 2026.
Honningsensorikk er et fag som kommer fra Italia, hvor ellers? De er land nummer en på vin, mat, design og smaksopplevelser av mange slag – så også honning. Italienerne har rett og slett god smak, på så mange vis. Det var i Italia at Heidi Midtflå (58) tok utdanningen og høster erfaringer fra.
I dag er hun birøkter, honning-sensoriker og fagdommer i NM og fagansvarlig i konkurranser og kåringer i inn- og utland. Hennes vei inn i dette faget var prega av tilfeldigheter. Eller rettere sagt sjukdom, og det å reise seg etter kreft.
NM-gull i løpet av to år
ELEVBESØK: Kunnskapen og smakene imponerte VGS-elever fra restaurant og mat-fag da de var på besøk hos Heidi tidligere i høst. Dette kunne du først lese i papiravisa. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
– Jeg har hatt brystkreft. Ikke bare en gang, men to ganger. Den første gangen tenkte jeg: Jeg må finne meg en spennende hobby for å få meg sjøl på fote igjen, forteller Heidi. Hun ble nysgjerrig på honningproduksjon og starta med birøkt i 2015. Allerede to år seinere var hun kåra til NM-vinner i økologisk honning.
Så ble det tilbakefall og en ny runde med hard kreftbehandling og enda en krevende vei tilbake til hverdagen. Da ble birøkt og honning nesten livreddende. Nå tok hun det til et nytt og mer nerdete nivå:
– Jeg var sjuk og lå der og syntes synd på meg sjøl. Da gikk jeg skikkelig inn i honningsensorikk-faget og alt som følger med det. Jeg trøsta meg med at jeg skulle til Italia for å studere når jeg ble frisk.
Inneholder kun honning, ingenting annet
Det ble altoppslukende: Utvikle smaker og gi folk nye smaksopplevelser er egentlig blitt en livsstil, forteller Heidi og forklarer prosessen: Biene henter nektar fra en spesifikk kilde. Klarer birøkteren å treffe på årstid, temperatur og på plantenes syklus, så klaffer alt:
– Noen bier kan trekke til en kilde, andre bier til en helt annen kilde. Vi kan ikke styre det, annet enn å prøve å treffe på naturens syklus og ha biene på trekk akkurat i den rette perioden for hver kilde, forklarer hun.
Det ferdige produktet inneholder kun honning, ingenting annet. Det eneste som setter smaken er nektar-kilden til biene – naturen sjøl. Det er nesten ikke til å tro, når du smaker de utallige variantene.
– Så gøy, fordi det er så vanskelig
LIDENSKAP: Heidi forteller om en lidenskap for honning, og det gjelder for hele prosessen fra A til Å. Dette kunne du først lese i papiravisa. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Det er fantastisk hvordan det kan smake så forskjellig, så godt, og få så markante og gjenkjennbare smaker, med ulike typer honning. Re-daktøren fikk en smak av alle honning-variantene i honningbaren. Noen smakte godteri, andre smakte frukt, noen var nesten som karamell, andre bar preg av skogsbær.
Det er litt av en jobb å time og tilrettelegge for rett tid og sted. Det er ikke lett å klare å reindyrke en smak. Biene kan trekke til forskjellige kilder og vår vanlige honning er en blanding av det meste, vi har stort sett valget mellom sommerhonning eller lynghonning.
– Det vi driver med er prisgitt så mange faktorer. Å få fram et helt reint produkt, det skal så mye til. Det er som å vinne jackpot når vi klarer det. Kanskje det er derfor det er så gøy å drive med, fordi det er så vanskelig.
En av fem i hele landet
Sjøl om vi har tradisjon for honning i Norge, så har vi ikke særlig lange tradisjoner for å reindyrke smakene. I vår honning er alle smakene blanda sammen til en herlig kompleksitet. Heidi har lært seg kriterier for hvordan klassifisere reindyrkede honningprodukt.
Akkurat som vinsommelier er ekspert på viner, er en honningsensoriker ekspert på honningsmaker. – Vi blir gode på å bruke sansene for å kjenne igjen og avklare typer honning og smaker.
Hun er nå med på å kurse andre i faget. Italia er den eneste plassen med denne utdanninga, men Heidi tar det til Norge.
Spesielle norske smaker
NYDELIGE SMAKER: Det er helt utrolig at honning kan ha så mange forskjellige smaker – helt naturlig. Dette kunne du først lese i papiravisa. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Italia har tradisjoner for smaker, også honning. Men de har ikke de samme smakene som her til lands. – Noen smaker får du kun i Norge. Mens løvetann vokser stort sett overalt og kan foredles fram i honningsmak mange steder, har vi noen særegne norske smaker i røsslyng, klokkelyng og bærlyng av forskjellige slag.
Dette kan være veldig eksotisk for mange utenlands, som ikke har så mye natur som vi har her i Norge.
I flere land er det beita ned lyng og andre ville vekster som har forsvinni helt.
En fantastisk honningbar
Heidi hadde ikke satt opp honningbaren bare for at lokalavisa skulle komme på besøk. Det var heller fordi restaurant og matfag-elever fra videregående skoler i Vestfold skulle komme på besøk og smake, lære og bli nysgjerrig på honning og birøkt.
Heidi har også satt opp honningbar med smaksprøver under Horten matfestival. Da selger hun sin egen og andre sin smakshonning, i samarbeid med småskala nisjeprodusenter over hele landet.
Heidi selger unike honningprodukter og holder kurs og foredrag – også da med deilige smaksprøver. Hun er foreløpig bare en av totalt fem honningsensorikere i Norges land.
Kunnskap og litt flaks
RE-DAKTØRENS FAVORITT: Skogsbær-honningen, basert på nektar fra skogsbærplanter, var den honningen med aller best smak – i sterk konkurranse med de andre reindyrka honningsmakene i honningbaren. Dette kunne du først lese i papiravisa. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Dette har gått langt videre fra å “bare” være en hobby. Det viser ikke minst prislappen på noen av honningene som foredles fram: En av honningene Heidi selger, riktignok ikke en av hennes egne, går for 2.000 kroner kiloen. Heidi sin smakshonning starter på 500 kroner kiloen.
Det ligger mye jobb bak, det skjønner vi på alt vi har blitt fortalt om faget, jobben og kunnskapen som skal til: Om blomster og bier og naturens gang, og en liten slump med flaks i tillegg.
Honningsensorikk-faget er Heidi en ivrig ambassadør for. Og reinforedla smakshonning er blitt en lidenskap.
Lite som skiller suksess og fiasko
Den store frykten? Det har Heidi opplevd. Hun har et perfekt sted med store muligheter for en prikkfri smakshonning, så lenge alt klaffer. Og så lenge jordet rett ved ikke blir sådd med raps. – Sjøl om den rette veksten sto der i all sin prakt og nektaren sydet, så fløy jo biene rett til den knallgule åkeren med raps.
– Den ble for fristende. Så da røyk den planen, sier Heidi og ler. Det viser bare hvor vrient dette faget er og hvor mye som kan spille inn på om det blir et vellykka produkt eller ikke.
Elevene som kommer til Heidi denne dagen reagerer med interesse, nysgjerrige spørsmål og flere er imponert over det de får smake.
Honning-ambassadør
LIVSVIKTIG: Interessen for birøkt og honning ble livreddende for Heidi da hun gikk gjennom kreftsjukdom ikke bare en gang, men to ganger. Dette kunne du først lese i papiravisa. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Heidi svarer på alle spørsmål og få nok enda flere fans av fag og sine produkt. Hele førti VGS-elever var innom honningbaren i Siltvedtveien, de var først på et gartneri i Åsgårdstrand, så til Bjune gårdsdrift, og til slutt hos Bi-smak honning.
Her kjente de igjen smaker i honningen som vanilje, kirsebær, krydder, kvae, skog, kål, kamille, lakris, sjokolade, karamell, salt, søtt, surt og bittert, med mer.
Firma til Heidi heter Bi-smak honning og det tilbyr kurs, foredrag og ikke minst salg av de mest fantastiske honningvarianter. Det kunne du først lese om i papiravisa.
FERSK AVIS: Ny papiravis er ute, du finner den overalt i Re og omegn og du kan lese papiravisa på nettavisa. Faksimile: ReAvisa oktober 2026.
Avisa er annonse- og folkefinansiert. Bidra hvis du vil:
ReAvisa-vippsen er 54 02 82.
Les papiravisa på nettavisa – gratis.
Sjekk hvor du finner ReAvisa.
