PIONERPROSJEKT: Harald Lie foran forsøksrutene. Alt skal registreres digitalt før resultatene fra hele landet sammenstilles. Forsøksfeltet ble sådd i begynnelsen av mai. Foto: Kari Tjentland, Norsk Landbruksrådgiving.
Landbruket er avhengig av været. Når klimaet endrer seg må også landbruket tilpasse seg. Lokale bønder tester ut en ny metode for å finne ut hvilke gras som egner seg best lokalt.
Her finner du ReAvisa-arkivet – les papiravisa gratis.
Sjekk hvor du finner ReAvisa i avishyller i Re og omegn:
Dette kunne du lese først i papiravisa – august 2026.
På jordet er tre forsøksruter markerte med hvite pinner. I hver forsøksrute er det sådd en egen grasblanding, for å undersøke hva slags gras som gjør det best.
Feltforsøket er i regi av forsknings-prosjektet INNOFORAGE, der det prøves ut en ny måte å gjennomføre feltforsøk på.
Fanger opp lokale forhold
SÅR GRAS OG KUNNSKAP: Rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving, Nandor Siles, sitter på forsøkssåmaskinen. Foto: Kari Tjentland, Norsk Landbruksrådgiving.
– Tradisjonelle feltforsøk skjer som regel i regi av dedikerte forsøksteknikere eller landbruksrådgivere, med lite input fra bøndene. Dette kan gi gode og pålitelige resultater, men det er dyrt og kan derfor bare foregå noen få steder i landet av gangen, sier Marit Jørgensen i Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO).
Hun leder prosjektet, og mener at metoden kan redusere avstanden mellom bonde og forsker. Harald Lie og Anders Løverød er bønder i henholdsvis Våle og Ramnes, og driver feltforsøket på samme måte som resten av gården sin.
I prosjektet vurderer de blant annet hvilken grasblanding som har minst ugras, gir størst avling og som overlever vinteren best.
Forskning og formidling
Hvilken grasblanding som gjør det best, avhenger av mange ting, både klima, jordsmonn og hvordan bonden sjøl ønsker å drive. Siden klimaet varierer fra bygd til bygd, og til og med innenfor samme bygd, kan den beste grasblandingen også variere.
Kari Tjentland i Norsk Landbruksrådgiving var med og sådde grasblandingene. Hun mener det er en styrke med mange felt over hele landet: – Dette gjør at vi fanger forholdene slik de er her i distriktet, og kan anbefale mer lokalt tilpassede grasblandinger.
Det trekkes fram at forsøket er nyttig både som forsking og forskningsformidling:
Nyttig og viktig for bøndene
– Mye av arbeidet vårt handler om å være til hjelp for bøndene i det faglige utviklingsarbeidet deres. Det er ikke alle som har tid eller interesse av å reise langt for å se på graset gro, og mer lokale felt gjør at vi kan nå bønder som ellers kanskje ikke hadde prioritet å følge grasforskinga.
Resultatene fra forsøkene i Re vil bli sammenstilt med de andre forsøkene i INNOFORAGE, for å kunne si noe sikkert ut over hva som skjedde på jordet de åra forsøket varte.
De vil bli sammenlikna med noen få større tradisjonelle feltforsøk, for å kvalitetssikre at den nye metoden er anvendelig i Norge.
Etter inspirasjon fra utlandet
– Jeg lærte om metoden i Etiopia, i prosjektet Ethiopiagrass. Der opplevde vi at metoden korta ned avstanden mellom bøndene og forskerne. Kort avstand er også viktig i Norge, og derfor fant vi ut at vi skulle teste om metoden fungerer i det globale Nord, sier Marit Jørgensen.
– Foreløpig kan vi si at vi har funnet ut en del interessant i forsøket, men at vi ikke kan sette to streker under svaret enda.
I løpet av våren og sommeren har flere andre områder kommet til i prosjektet, rundt om i landet.
Dette kunne du lese først i papiravisa – august 2026.
LOKALT LESESTOFF: ReAvisa har spesielt fokus på innlands-Vestfold og dekker primært gamle Re kommune med sogna Våle, Ramnes, Fon, Undrumsdal, Vivestad og bygdebyen Revetal. Ei fersk avis er nå klar for å leses, enten med avisa i handa eller her på skjermen. Her kan du lese papiravisa. Faksimile: ReAvisa august 2026.
Les papiravisa på nettavisa – gratis.
Sjekk hvor du finner ReAvisa.
LIKER DU LOKALAVISA? REAVISA-VIPPSEN ER 54 02 82.
